Jeg tester meg

11.07.2016 - 12:44 Ingen kommentarer

Min opplevelse

I går avtalte Thor Kristian, pappa, mamma og jeg at vi skulle ha en testdag. Vi bestemte oss for å starte uka med en coopertest. Coopertest er en utholdenhetstest, som er standarisert og lett og sammenligne fra gang til gang. Testen er lettest å gjøre på en løpebane, da det er flatt og likt hele veien. Testen skal foregå i 12 minutter, og måler er å komme så langt som mulig på disse minuttene. Det er laget en tabell over alder, kjønn og kilometer.


Verken Thor Kristian eller jeg har løpt coopertest før idag. Det var nytt for oss begge. Jeg har selv kjørt denne type test på forskjellige PT-kunder jeg har hatt i løping, så det var greit for meg å gjøre det selv.

Jeg er som jeg har nevnt før, ikke glad i å konkurrere, det sitter nok mest i hodet tenker jeg. Jeg sov veldig godt i natt, og innstilte meg på at jeg skulle løpe testen idag. Etter frokost, ordet vi oss og kjørte til Urædd idrettsanlegg, i Porsgrunn. Jeg hadde vondt i magen hele veien, noe jeg ofte har når jeg vet jeg skal bli testet. Flaut, men sant. De andre lo litt av meg, og jeg lo jo av det selv. Det er jo helt frivillig, men man vet jo hvor kjedelig det er å skuffe seg selv. Hehe.

Vi varmet godt opp, i 15 minutter utenfor banen. Så tok vi en runde på banen, med noen stigningsløp ( øker farten gradvis i noen 100 m). Deretter gjorde vi oss klare for testen. Thor Kristian som er litt mer vant til konkurranse, og litt (bare litt) bedre form en meg, begynte 200 meter bak meg. Mamma tok tiden og "pisket" og "pushet" oss, og pappa ga oss tilbakemeldinger underveis. Når jeg først var i gang, var magen på lag meg med igjen. Jeg startet rolig, det dummeste man gjør er å starte for raskt. Vi skulle tross alt løpe sammenhengende så fort vi klarte i 12 minutter. 

Jeg følte meg pigg og beina var bedre en forventet. Jeg prøvde å glemme klokka, det kan ofte være lurt av og til. Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg kjenner hvilken fart jeg cirka klarer holde over så, så lang tid. Når man verken ser fart eller puls underveis kan det ofte være psykisk bedre. Jeg tok de første rundene roligere fordi jeg var redd for å starte for hardt. Thor Kristian tok med igjen etter noen runder, noe jeg var forberedt på. Jeg fant ut at jeg ikke skulle tenke på han, kun fokusere på meg selv om min fart. Jeg merket at jeg hadde mer og gi, når mamma sa det var halvveis ga jeg litt på, og farten ble høyere de siste rundene. Motiverende og merke at det var mulig å øke de siste. Jeg merket det de  siste 4 minuttene, men når man er over halvveis så er det en motivasjon i seg selv. Jeg løp hele veien å sa til meg selv "DETTE ER GØY".

Det er utrolig hva en slik setning kan gjøre med kropp og sinn. De siste 2 minuttene var det hardt, men jeg vet jo hvor deilig det er etterpå. Målet mitt var å klare 3000 meter på 12 minutter, det er altså en snittfart på 4.00 min/km.



Når mamma ropte "STOPP", hadde jeg altså klart 3200 meter. Thor Kristian løp inn på 3600 meter. En runde mer enn meg. Vi var begge fornøyde, og hadde alt i alt er morsom opplevelse med coopertest. Nå er det bare å fortsette treningen, og teste seg igjen. Vi jogget ned, tøyde og dro hjem, med en morsom, hard og inspirerende test bak oss. 

Dette har jeg så godt av, å teste og presse meg selv. Dette ble som en konkurranse, og man får virkelig pushet seg. Dette er en test jeg anbefaler å gjøre, dersom du vil se hvordan du ligger an utholdenhetsmessig.  Ønsker du at jeg eller mamma skal være med deg og teste? Ta kontakt med meg eller Ingrid



Lykke til og god sommer!

- MK -

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits