7 spennende måneder

20.04.2017 - 07:00 Ingen kommentarer

En kropp i forandring

Før jeg selv ble gravid synes jeg det var spennende å lese om hvordan andre gravide trente og hvor forskjellig svangerskap var. Det er vel helt umulig å sammenligne seg med noen, akkurat som før man ble gravid. Man har en kropp og den skal man lytte til på best mulig måte. Noen takler noe, andre, andre ting. Jeg ønsker bare å dele min aktivitet- og treningshverdag de siste 7 månedene, med en kropp i utvikling. Ingenting er riktig eller feil i en slik situasjon. Men fysisk aktivitet er alltid en god løsning når det kommer til helse. Det er lite som skal til når det kommer til helseeffekten av fysisk aktivitet, dette gjelder alle perioder i livet. Det er også spennende å tenke tilbake på ukene og månedene som har gått, og hvordan kroppen har forandret seg. Ganske fascinerende og rart. 


1. Trimester - Lite forandring på treningsfronten
I oktober da jeg fikk vite at jeg var gravid, merket jeg ikke noen forskjell de første ukene. Ikke noe som var betydelig i hvert fall. De første 7-8 ukene var ting som de ellers pleide. Det var i uke 7-8 vi valgte å fortelle det til familie, dette fordi familien vår bor veldig nærme og vi fant ut det var best sånn, tilfelle det skulle skje noe. Det var cirka fra uke 8-9 jeg begynte å bli kvalm og sykelig trøtt. Det eneste som ga meg overskudd, var faktisk trening. Men etter trening var hvile vesentlig. Jeg merket og så det på pulsen da jeg var ute å trente. Om det var mentalt eller fysisk er umulig å svare på. Men jeg kom meg ut, jeg gjorde som før. Alt jeg gjorde av trening var litt tyngre og jeg måtte tisse hele tiden. Utenom dette vil jeg påstå at første trimester var så å si det samme som før jeg ble gravid. Jeg var like aktiv som før, men jeg hvilte oftere og jeg trente alt jeg ellers pleide. Kvalmen påvirket så klart dørstokkmila, det skal ikke legges skjul på. Men jeg har alltid noen jeg kan trene sammen, og dette hjalp meg å komme meg opp og ut. Jeg viste at etter frisk luft, ble kvalmen bedre. 

Aktiviteter jeg gjorde mye av i 1. trimester var løping både ute og inne, litt styrketrening, Bungypump og vanlige gåturer med hunden. Her tilpasset jeg så klart etter dagsform, men ingen av disse treningsformene var noe jeg følte som ubehagelig. 

2. Trimester - Måtte slutte å løpe
Fra uke 12 - 28 defineres som andre trimester. Jeg følte meg fortsatt kvalm og uggen i første del av dette trimesteret. Jeg merket her at pulsen endret seg fra første trimester. Den ble ikke lenger så fort høy som den kunne bli i starten. Men jeg har lest at puls er en dårlig indikator å stole på når man er gravid. Så jeg prøver å ikke se for mye på pulsen når jeg trener, heller kjenne på pust og tilstand der og da. Jeg merket i midten og slutten av dette trimesteret at løping begynte å bli ubehagelig. Det trykket mye nedover og det var ikke godt for bekkenet. Derfor fant jeg ut at jeg burde gradvis slutte med å løpe. Det var sårt for meg, det skal jeg innrømme. Dere som er glade i å løpe, vet hvor kjipt det føles de periodene man faktisk ikke kan løpe så mye? Jeg trøster meg med at det blir enda deiligere å komme tilbake til løpeskoene en gang i løpet av sommeren og høsten. 


Ellers har andre trimester vært bra etter kvalmen tok av. Jeg hadde en veldig god periode fra etter jul. Da jeg hadde masse overskudd, følte meg sprek og generelt ganske fresh. Så kom magen, og ting ble plutselig litt annerledes. Det var ikke lenger tvil om at det var noe som vokste inni der. Magen og kiloene kom gradvis. Noe som selvfølgelig gjorde at ting generelt ble litt tyngre. Jeg klarte også å strekke en ryggmuskel når jeg var på ski i januar. Denne satt lenge i og jeg måtte ta hensyn til denne. Det var så smertefult at jeg ikke fikk sove på natta, og periodene ble slitsom. Jeg fikk behandling og hjelp av fysio, og det hjalp. Men skaden slapp ikke før 3-4 uker senere. Det var noen lange uker, men mye gåturer med hunden. Men bare å gå var vondt, så det var så innmari deilig når det var over. 


Aktivitet jeg gjorde i 2. trimester var løping (i starten), ellipsemaskin, romaskin, langrenn, styrketrening, slyngetrening og masse Bungypump. Bungypump er en perfekt treningsform for alle gravide. Dette fordi det avbelaster veldig for bekkenet fordi man da får vekten fordelt på "4 bein". Derfor har det blitt en hovedaktivitet for meg siste del av 2. trimester. Jeg går med staver på 6 eller 8 kilo motstand, og får styrke både i under og overkropp, noe som så klart kommer godt med. 

3. Trimester - siste innspurt
Dette svangerskapet har virkelig gått fort. Jeg har hatt mye oppturer og nedturer, men det er vel et godt tegn at jeg selv synes det har gått fort. Når uke 28 var over og jeg var inni siste trimester, merket jeg at det kom mye tanker og bekymringer som aldri har vært i hodet mitt før. Det er sikkert helt vanlig, men man kan bli litt gal av det. Jeg sover litt dårligere på nettene, og er generelt mer sliten. Men det er noe jeg ikke klager over, jeg føler meg fortsatt sprek og trening- og aktivitetslysten er fortsatt veldig til stede. Jeg trener eller er fysisk nesten daglig. Dette fordi det er viktig for meg, og fordi jeg generelt får overskudd av det. Jeg trener ikke for å bli i bedre form, jeg trener for at kroppen skal være mest mulig klar. Det er under 2 måneder til termin. Jeg føler meg sprek og klar og håper det holder så lenge det kan. Det blir spennende å se på fremgangen. Jeg har hørt at siste måned kan være veldig tung. Jeg merker jo at magen blir mer og mer i veien, og den blir vel ikke akkurat mindre den siste måneden. Men det blir spennende. Jeg synes det er skummelt, men prøver å gjøre det beste ut av de siste ukene. 


Aktiviteter jeg gjør mye av den siste tiden er ellipsemaskin, romaskin, gåturer, styrketrening og BungyPump. Bungypump er fortsatt topp, siden jeg får avbealstet bekkenet, og jeg merker jeg blir sterkere. Jeg går kun nå med 8 kilos staver, og det krever endel men det er veldig deilig å merke styrke og kondisjon i samme økt. Jeg håper jeg kan fortsette med Bungypump så lenge jeg har lyst, og at ikke kroppen sier stopp. Men det vil tiden vise. Jeg er glad for hver dag jeg føler meg sprek nok til å komme meg ut å lufte kropp og sinn.


Når jeg ser tilbake så ser jeg at jeg har vært heldig. Jeg har hatt mye kvalme i starten, og litt bekkenplager her og der. Men ikke mer enn at jeg har klart å leve en nesten helt vanlig hverdag. Det er så klart litt fordeler ved å jobbe for seg selv. Jeg kan legge hverdagen litt mer opp sånn som passer meg. Problemet har vært at det er mye fysisk arbeid. Det har i perioder blitt mye, da jeg har 3-4 gruppertimer etter hverandre. Da er det fint det stortsett er på kveldstid, og at Thor Kristian stepper inn som vikar. Uten han hadde det nok blitt for mye for kroppen min. SÅ det er godt jeg har en ivrig og sprek samboer som hopper inn når det trengs. Uendelig takknemlig for det. Nå ser vi begge frem til den siste tiden og vi håper vi kan gjøre ting vi ønsker sammen, helt frem til termin. Jeg synes vi har fått det godt til, til nå. Litt mer hvile på meg, og litt mer å gjøre for Thor Kristian. Men han vet jo at det kommer noe godt ut av det og at det bare er for en liten periode.

Jeg synes det er fint å dele min historie til nå. Vi er forskjellige og ønsker forskjellige ting. Men det jeg tenkte meg før jeg ble gravid, var at jeg håpet jeg fikk et aktivt svangerskap, sånn som min mor. Dette har jeg til nå oppnådd og jeg håper jeg kan inspirere til å være aktiv for andre i samme situasjon. Aktivitet er viktig uansett hvor i livet man er, og det hjelper for det meste. 

- MK -

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits