hits

Endelig i gang

Hurra endelig - for en lykke!

Frste kten med lpeskoene p, var en herlig flelse for meg. Du vet nr du er skikkelig glad i noe, men du ikke kan gjre det? Da har man bare ekstra lyst gjre det, hele tiden. Nr jeg under graviditeten inns at jeg ikke kunne lpe mer, satt det skikkelig langt inne. Jeg lp lenger enn jeg kanskje "burde", med litt vondter her og der. Men jeg ga meg nr jeg hadde rundt 4 mneder igjen av svangerskapet. Surt, men jeg fant masse alternativ trening som minst var like bra. Jeg gikk masse p ellipse, trente styrke, gikk turer med Roxy og jeg gikk med bungypumpstaver med 8 kilos motstand. S jeg l ikke p latsiden, det gjelder finne andre gode alternativer nr du ikke kan gjre det du liker aller best rett og slett. 
Frste lpetur skjedde ett par dager fr Millian var 6 uker. Jeg prvde meg flere ganger fr dette, men da fltes det ikke riktig rett og slett. Derfor utsatte jeg det helt til det fltes riktig. Frste turen var rar, men deilig. Jeg var stiv, og det var uvant med lpssteg. Jeg har jo blitt vant til g vanlig og dypt i tillegg til ha med meg staver. Jeg startet med en kombotur der jeg gikk med staver litt over halvveis, ogs lp jeg resten. Dette gjorde jeg for at kroppen skulle f en mild overgang. 

Du vet nr du fr en skikkelig snn lykkeflelse? Dere som er glad i lpe, skjnner nok hva jeg mener. Jeg fikk en s god flelse etterp. Ja greit, jeg fr god flelse etter trene andre ting ogs. Men ingenting er som flelsen etter lping, rett og slett. 

Etter den frste turen ble jeg s klart ivrig og ville lpe hver dag. Noe jeg selvflgelig ikke kunne. Kroppen blir bare skadet og stresset og jeg ikke lytter. Derfor bestemte jeg meg for at jeg maks skulle lpe annenhver dag. Det hres kanskje mye ut for mange. Men man m ta i betraktning hvor mye man har lpt fr. Fr jeg ble gravid og underveis lp jeg 5-6 ganger i uka. Siden den frste turen har jeg holdt det gende. Je har lpt alene, sammen med andre, med og uten vogn. 

Jeg fler meg s sprek om dagen. Utrolig hva et svangerskap gjr med kroppen, man blir virkelig sprek og pigg. I hvert fall har jeg flt det snn. Jeg er tyngre i kroppen, ser annerledes ut enn fr, og det gr saktere. Men hva betyr vel det nr jeg selv fler meg sprek og pigg? Det er den indre flelsen som er den viktigste. Jeg er s glad for at jeg er i gang igjen. Husk ikke starte fr du og din kropp er klar. Noen starter fr meg andre etter meg. Vi er forskjellige, har forskjellige kropper og forskjellig utgangspunkt. Heia heia!

- MK - 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar