Endelig i gang

09.08.2017 - 08:11 Ingen kommentarer

Hurra endelig - for en lykke!

Første økten med løpeskoene på, var en herlig følelse for meg. Du vet når du er skikkelig glad i noe, men du ikke kan gjøre det? Da har man bare ekstra lyst å gjøre det, hele tiden. Når jeg under graviditeten innså at jeg ikke kunne løpe mer, satt det skikkelig langt inne. Jeg løp lenger enn jeg kanskje "burde", med litt vondter her og der. Men jeg ga meg når jeg hadde rundt 4 måneder igjen av svangerskapet. Surt, men jeg fant masse alternativ trening som minst var like bra. Jeg gikk masse på ellipse, trente styrke, gikk turer med Roxy og jeg gikk med bungypumpstaver med 8 kilos motstand. Så jeg lå ikke på latsiden, det gjelder å finne andre gode alternativer når du ikke kan gjøre det du liker aller best rett og slett. 
Første løpetur skjedde ett par dager før Millian var 6 uker. Jeg prøvde meg flere ganger før dette, men da føltes det ikke riktig rett og slett. Derfor utsatte jeg det helt til det føltes riktig. Første turen var rar, men deilig. Jeg var stiv, og det var uvant med løpssteg. Jeg har jo blitt vant til å gå vanlig og dypt i tillegg til å ha med meg staver. Jeg startet med en kombotur der jeg gikk med staver litt over halvveis, også løp jeg resten. Dette gjorde jeg for at kroppen skulle få en mild overgang. 

Du vet når du får en skikkelig sånn lykkefølelse? Dere som er glad i å løpe, skjønner nok hva jeg mener. Jeg fikk en så god følelse etterpå. Ja greit, jeg får god følelse etter å trene andre ting også. Men ingenting er som følelsen etter løping, rett og slett. 

Etter den første turen ble jeg så klart ivrig og ville løpe hver dag. Noe jeg selvfølgelig ikke kunne. Kroppen blir bare skadet og stresset og jeg ikke lytter. Derfor bestemte jeg meg for at jeg maks skulle løpe annenhver dag. Det høres kanskje mye ut for mange. Men man må ta i betraktning hvor mye man har løpt før. Før jeg ble gravid og underveis løp jeg 5-6 ganger i uka. Siden den første turen har jeg holdt det gående. Je har løpt alene, sammen med andre, med og uten vogn. 

Jeg føler meg så sprek om dagen. Utrolig hva et svangerskap gjør med kroppen, man blir virkelig sprek og pigg. I hvert fall har jeg følt det sånn. Jeg er tyngre i kroppen, ser annerledes ut enn før, og det går saktere. Men hva betyr vel det når jeg selv føler meg sprek og pigg? Det er den indre følelsen som er den viktigste. Jeg er så glad for at jeg er i gang igjen. Husk å ikke starte før du og din kropp er klar. Noen starter før meg andre etter meg. Vi er forskjellige, har forskjellige kropper og forskjellig utgangspunkt. Heia heia!

- MK - 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits