hits

juli 2017

Du kan om du vil

Ikke la andre begrense dine muligheter

Jeg har tenkt mye over hvor mye man egentlig klarer dersom man har hodet med seg. Det hjelper ikke om du er i veldig god fysisk form om du ikke er i psykisk form. Hodet og kroppen henger sammen og det er en grunn til at psykisk og fysisk helse pvirker hverandre.

Jeg har tenkt mye over dette nr jeg har vrt gravid og ftt barn. Hva kroppen fr til og hvor viktig det er ha med hodet p laget. Jeg jobbet som sagt mye mentalt under svangerskapet. Akkurat fordi det var viktig for meg forberede hodet p endringen som skjer med kroppen og endringen som ville skje med livet nr Millian kom. 

Poenget mitt med denne bloggen er f frem hvor viktig mental trening er for alle, uansett hva mlet i livet ditt er. Du fr til s innmari mye mer om du har hodet med p kroppens lag. Du klarer mindre fysisk om hodet ikke vil vre med rett og slett. 

Jeg har alltid ftt hre at jeg er sta, det er nok noe som ligger til familien. For dersom vi begynner diskutere kan du banne p at alle str p sitt. Haha. Men for meg har min stahet hjulpet meg. Det har hjulpet meg til vre aktiv nr jeg var gravid. Jeg bestemte meg for at aktivitet skulle jeg holde p med s lenge jeg kunne. Noen dager var veldig tunge, men det hjelper alltid vre aktiv. Det slr aldri feil. Jeg angrer aldri p aktivitet som er gjort. Det samme gjaldt under fdselen. Da kom staheten min frem. Barseltiden har det ogs hjulpet. Jeg har vrt ute p tur med eller uten vogn helt siden jeg kom hjem fra sykehuset. Dette fordi dette er "mentalhygiene" for meg. Dersom jeg er aktiv pvirker det meg positivt mentalt. Du vet selv hva som gjr deg skikkelig glad og energisk? Det er veldig viktig fortsette med dette. Dersom hodet har det bra, har kroppen det bra. Rett og slett. 

Hodet og kroppen henger sammen av en grunn. Det er fordi de skal spille p lag. Dersom de ikke gjr det vil du ikke ha det optimalt. Enten det gr ene eller andre veien. De pvirkes av hverandre, enten du nsker det eller ei. Husk at du fr til det du vil, uansett. Ikke hr p hva alle andre sier eller mener. Stol p deg selv og ditt hode og kropp. Gjr det som er riktig for deg og jobb litt mentalt og litt fysisk daglig s vil du bli den beste versjonen av deg selv.

- MK - 

Magiske magevelser

Supre magevelser, som passer alle

Kjernemuskulaturen er basen vr, og den er vi helt avhengig av for ha en velfungerende kropp. Det er ogs slik at en sterk mage og rygg gjr at vi fler oss strammere rundt midjen, for det er her disse musklene ligger. Her har jeg samlet sammen 7 forskjellige magevelser, som alle er gode velser p hver sin mte. 

Trening av magen br man gjre cirka 2 ganger i uka. Gjr velsene i 10-15 rep (evt. 30-60 sekunder p plankevelsene). Kjr alle velsene 3-4 ganger. 


1. Planken
En veldig god velse for kjernemuskulaturen.
- Kroppen skal holdes i en helt rett linje, eller som en planke.
- Albuleddene skal vre plassert vinkelrett rett under skuldrene
- Se ned i bakken, nytral nakke
- Stram musklene i rumpa og magen, dette vil srge for full aktivering av magemusklene og det vil gi strre effekt av velsene.
- For en lettere versjon, sett kneerne nedi gulvet. For tyngre versjoner kan du for eksempel kjre klatreplanken. Da gr du fra strake armer til albuer, annen hver gang

2. Sideplanke
Denne velsen er en variasjon av planken og trener kjernemuskulaturen med fokus p de skr magemusklene.
- Legg deg p siden, og sett den ene albuen rett under din skulder
- Lft deg opp med hoften slik at du har albuen og fttene i gulvet
- Hold et spenn i kjernemuskulaturen og kjenn at det er hoften som holder deg i riktig posisjon, ikke skulderen.
- nsker du en lettere variant plasserer du det nederste kneet i gulvet, dette vil blant annet redusere belastningen p skuldrene

3. Kabelcrunch
- Still deg p kne med ansiktet fra kabeltrekket, bruk et tau som hndtak. Len deg litt fremover for f vektene opp, og hold tauet foran skuldrene.
- Krll sammen magen, og fr hodet ned mot underlaget. Tenk at hodet skal mellom bena. Fr albuene ned til lrene. 
- Brems rolig og kontrollert tilbake til utgangsposisjon

4. Bten
- Sitt p rompa og lft beina s de er over bakken. Hold ryggen s rett som mulig. Samle hendene foran deg. 
- Trekk inn navelen og forsiktig vri deg til den ene siden. Utfr en padle-bevegelse med hendene.
- Blir det for tungt kan du eventuelt sette helene i gulvet. Dette er ogs med p skne ryggen.

5. Beinlft i ribbevegg
- Finn en ribbevegg eller lignende. 
- Still deg med ryggen mot ribbeveggen og hold deg fast med armene
- Lft knrne opp mot magen (for tyngre versjon, ha strake bein)
- Senk beina forsiktig ned igjen

6. Planken m/ enarms roing
- Still deg i hy plankeposisjon (strake armer og bein)
- Lft s opp annenhver arm, som om du trekker noe oppover
- Hold hoften stabil under hele velsen
- Denne velsen kan gjre med eller uten vekter

7. Fjellklatreren 
- Still deg i plankeposisjon med hndflaten og trne i bakken.
- Spenn magen og trekk det ene kneet opp mot brystet.
- Sett beinet tilbake til start posisjon og trekk opp det andre kneet.

Lykke til!
- MK -

For mye sunnhet er det bra?

Pvirkes du av dagens press?

I dagens samfunn er det veldig mye press p hvordan man skal se ut, hva man skal spise, hva man har p seg og hvor bra man gjr det p forskjellige arenaer. Dette gjr at fler og fler mennesker blir stresset og fler seg drlig.

Dette er et press som kanskje ikke noe alle blir eller vil bli pvirket av, men det er menneskelig bli pvirket av slikt, uansett om man vil eller ikke. Det er viktig g egne veier og gjre som mageflelsen sier, uansett hva det gjelder. Vi er forskjellige og reagerer p forskjellige mter, bde nr det kommer til hodet og kroppen.

Hva skal du tro p?
Media kan fort gjre oss forvirret, spesielt p temaer vi ikke kan s mye om selv. Den ene dagen str det for eksempel at banan er sunt, andre dagen er det noe av det verste du kan spise. Hva skal man da tro p nr man ikke vet selv? Dette er en av ulempene med internett, det str som altfor mye om forskjellige ting og man kan lett bli mer forvirret enn klok etter ha lest rundt omkring.

Det enkle er ofte det beste
Med fem r utdannelse innen folkehelse og ernring klarer jeg som regel skille mellom hva som er realistisk og ikke. Hvordan jeg skal formidle riktig informasjon til andre kan derimot vre utfordrende. Det enkle er ofte det beste. Dette gjelder ogs helse og livsstil. Vr den beste versjonen av deg selv, og jobb for trives med den!

Er du sunn fordi du er tynn? 
Er du sunn eller usunn? Dette er vel et veldig udefinerbart sprsml. Hva er egentlig vre sunn? Er du sunn fordi du er tynn? Er du sunn fordi du aldri spiser godteri? Dette er relativt og individuelt. Men hva er egentlig vre sunn i dagens samfunn? Umulig svare p spr du meg.

En sunn livsstil for meg handler om trives med meg selv. Jeg trene og er aktiv fordi jeg synes det er gy, fordi det gir energi og fordi det ker livskvalitetene. Jeg er minst 30 minutter aktiv daglig, fordi dette er bra for helsen min p sikt. Jeg spiser mat som gir meg overskudd og energi og den nringen jeg trenger. Jeg er sosial med venner og familie, fordi det gir overskudd og fordi det gir en god innvendig flelse. Jeg trives ogs i mitt eget selskap, s lenge det ikke blir for mye av det. Jeg er glad i vre ute i naturen, naturen gir meg en energi som ingen eller noe annet kan gi meg. Her kan du vre og gjre som du vil, naturen er en veldig fin arena

Hva med deg? Hva er en sunn livsstil for deg? Vi er alle forskjellige og vi har forskjellig utgangspunkt, forskjellige ml, forskjellige kropper, forskjellige hoder og vi er generelt veldig forskjellige. Ikke gjr som andre, bare fordi du leser om det. Vr mot deg selv som du ville vrt mot andre. Det beste er vre den beste versjonen av seg selv hele tiden, av egen vilje.

- MK -

Fra mammakropp til sommerkropp

Fra mammakropp til sommerkropp?

Fra mammakropp til sommerkropp har aldri vrt et ml for min del. Det burde egentlig ikke vre et ml for noen. Hva er sommerkropp? Det er ingen definisjon p dette. Det er mye stress i dagens samfunn i forhold til hvordan man skal se ut. Svangerskap og fdsel hos en dame vil jo sette sine spor, noen "dypere"  enn hos andre. Snn er det. Vi er forskjellige og kroppene vre reagerer ulikt p ting. Derfor er det viktig ikke sammenligne seg med andre, uansett om man er i samme situasjon. Heia helrskroppen! Det blir uansett en forandring p kroppen etter et svangerskap og en fdsel, uansett hvor aktiv eller ikke aktiv du har vrt. 

Man m tenke p hvordan man var fr svangerskapet, hvordan svangerskapet gikk, hvor aktiv man generelt er, hvordan kosthold man har og viktigst. Hvordan fdselen gikk. Alt dette er individuelt. Uansett, kvinnekroppen er ganske r. Dette har jeg aldri tenkt p fr jeg selv har gtt gravid og fr jeg selv har fdt ett barn. Det har vrt utrolig spennende flge med p hvordan magen vokste under svangerskapet. Alle mente jeg var s liten, men selv flte jeg meg ganske stor og sprekkeferdig. Strrelsen p magen er ogs veldig individuelt. 


Det var ogs veldig spennende se p magen etter fdselen. Nesten hele magen min var borte rett etter fdselen. Den var myk og rar og helt annerledes. Dag etter dag, ble mer og mer av "magen" borte. Livmoren trakk seg sammen og magen ble mer og mer normal. Ganske kul denne kvinnekroppen. Magen er jo ikke lik som den var, men det er da ikke s rart etter 4 uker. Magemusklene har jo ftt kjrt seg. De har nemlig delt seg og de er "blitt skudd av". S det tar litt tid fr man kan begynne med magetrening igjen. Bekkentrening er det viktigste i starten.

Husk la kroppen f jobbe i sitt tempo, vi er som sagt forskjellige og kroppene vre takler ting forskjellige. Det er viktig etter et svangerskap og en fdsel la kroppen hente seg inn igjen p sin egen mte. Du kommer deg til "normalen" igjen bare du gir deg selv tid. Vr tlmodig og nyt tiden! Men husk at litt bevegelse daglig er bra for kropp og sinn! 

- MK - 

Hvordan puls skal jeg trene p?

Trener jeg riktig?

Dette er sprsml jeg alltid fr fra kunder, venner og bekjente. Hvilken puls skal jeg ligge p? Hvilken sone skal jeg ligge i? Hva er makspulsen din?  

Puls er et begrep som er viktig vite litt om nr du driver med trening, dette fordi det er et verkty som kan brukes for komme i bedre form. For om du trener, er det vel bedre form du er ute etter? Her er det snakk om utholdenhetstrening. Puls og utholdenhetstrening er viktige sammen. Derfor er det s synd at puls er blitt et begrep som de frreste kan noe srlig om, og det str mye forskjellig rundt om som egentlig er stikk motsatt, eller som er forvirrende. Les mitt andre innlegg om puls for mer detaljer, her. 

Puls kan gjres komplisert, men det trenger ikke vre komplisert for at du skal bli i bedre form. Hvilken puls DU skal ligge p kan ikke jeg umiddelbart fortelle deg. Det jeg kan fortelle deg er at du aldri kan sammenligne pulsen med noen andre. Pulsen er genetisk og bare "et tall". Om du har hy eller lav makspuls og terskelpuls sier absolutt ikke noe om formen din. Noen har naturlig hy puls, noen naturlig lav. Jeg er en av dem som har naturlig hy. Broren min som er en god landeveissykkelist har naturlig lav puls. S dette har ikke noe si p form, og skal derfor aldri sammenlignes. Selv om du og en venninne lper like fort p en 10 kilometer, s kan dere ikke sammenligne pulsen akkurat p grunn av forskjellen.

Det som er viktig nr det kommer til hvordan puls du skal trene p. Er at du alltid skal trene litt p lav puls, litt p middelspuls og litt p "hy" puls. Viktig poengtere at om du er ute etter utholdenhet skal du aldri trene s hardt at du fr melkesyre eller stive muskler. Da trener du p for hy puls. Det som skjer da er at du mister den utholdenheten muskulaturen du antageligvis er ute etter. 

Makspulsen er et begrep som gr mye igjen. Dette er dumt, for makspulsen er IKKE trenbar og den synker naturlig med rene. Derfor er denne svrt unyaktig trene etter og dette anbefales ikke. Terskelpuls er det ideel  trene etter. Denne er trenbar og derfor gjr dette treningen mer nyaktig. Vet jeg terskelpulsen/farten din, kan jeg fortelle deg hvilke puls du skal ligge p, p de forskjellige ktene. nsker du teste din terskelpuls kan jeg lov deg at du vil se fremgang ganske fort, akkurat fordi du da alltid kan trene p riktig puls. Riktig puls p de forskjellige ktene vil gi fremgang, uansett form. Vi er fler i Team Kristiansen som tar slike tester. Kontakt oss her. Det som er viktig ppeke er at man har forskjellig terskelpuls p forskjellige aktiviteter. Vi tester p lping. 

Mange klokker stiller inn pulsen for deg. Men hvordan kan klokka vite pulsen din? det kan den dessverre ikke, og man skal ikke stole p disse klokkene om man selv ikke har peiling og har plottet inn riktige tall selv. Dette er veldig viktig tenke p. Dropp alts sammenligning av puls med andre, test terskelpulsen din og ha det gy p trening. Det viktigste er at du har godflesle nr du trener.

Ikke heng deg for mye opp i puls, selv om det er veldig fokus p dette om dagen. Det viktigste er uansett at du snakker med folk som faktisk kan dette om puls, s du ikke blir feilinformert. Da kan treningseffekten din bli drligere dessverre. Det er det ingen som nsker. 

- MK -

Moro med ferietrening

Moro med ferietrening

Rolige og fine sommer dager betyr for mange avslapning og late dager. Det behver ikke vre rolig hele dagen. For meg betyr ferietid masse gode kter og mye aktivitet. Det er jo det som er s herlig med sommeren. Det gjr sommeren ekstra herlig og du fr ekstra energi. Ja kanskje du blir enda sprekere til hverdagen kommer snikende, til og med.

Nyt for eksempel morgensola, med en yogakt utendrs. Ta en morgen joggetur langs stranda eller kanskje i fjellet. Ta deg en SUP tur og opplev det stille og fredfullt p vannet.  Ta deg en fin styrkekt med strikker og/eller egenvekt i solveggen. Ja du har masse alternativer, og det er viktig finne det du selv trives best med.

Det viktigste er at trening skal vre moro. Til tider er det tungt og slitsomt, men alt i alt skal det gi energi og ikke tappe deg for energi. Dette er viktig huske, uansett hva mlet ditt er. Derfor er ferietrening ypperlig. I en hektisk hverdag rekker du kanskje ikke de lange ktene du hadde planlagt. Benytt ferien til leke deg, og bruke den tiden du nsker. Ta med en venn, kjreste eller en i familien prv noe nytt og spennende. Sommeren er tiden der du skal nyte og prve deg frem.

Smilet og godflelse vil garantert komme om du virkelig finner noe du trives med, spesielt om du finner det sammen noen du er glad i.

- MK -

Dette m du starte dagen med, kanskje det ogs vil synes p vekten?

Dette m du starte dagen med, kanskje det ogs vil synes p vekten?

Viste du det? Eller kanskje du gjr det hver morgen?
Begynn alltid dagen med et glass vann, eller to. La dette bli en vane og la det vre det frste du gjr og det frste du fr i deg.  Det kan ogs vre en god vane drikke fr hvert mltid. Det mest optimale for oss mennesker, er trekke vann som ikke er for kaldt. Dette gir mer flyt for kroppen.I lpet av en dag trenger man cirka 2-3 liter vann. Men her er det ikke bare snakk om vannet man drikker. Husk at det er mye vann i det vi spiser ogs, og dette kan regnes med her.

Vannet - livsviktig
Ja vann. 60-70 % av menneskekroppen bestr av vann. 85% av hjernen er vann. 75 % av muskelen er vann. 25 % av skjelettet vrt er vann. Vann er alts livsviktig og et av de viktigste tingene vi finner i kroppen vres.  Vet du hvor lenge du kan leve uten vann? Det er faktisk under en uke, rettere sagt fem dager. Vann er derfor veldig viktig for oss mennesker. Vann er ikke et nringsstoff, men kroppen trenger det srt for holde alle prosesser i gang. Det fyller transportkanalene i kroppen og til kroppens celler. Over 80% av blodet vrt bestr ogs av vann

Godt for kiloene og huden?
Er du en av dem som drikker alt annet enn vann til mltider og generelt i lpet av en dag? Det er mange i dagens samfunn som drikker lite vann og mye juice, brus, saft og andre drikkevarer. Hva med prve bytte ut dette med vann? Vann er bra for kroppen, ja det er faktisk livsviktig for oss.  Om du bytter ut for eksempel juicen du drikker hver morgen og til lunsj, med vann. Kanskje du oppdager at undvendige kilo forsvinner? Dette fordi da slipper kroppen sukkeret og syren som juicen inneholder. Dette frer til at det daglig blir mindre sukker i kroppen som kroppen m omdanne. Det er mye bedre spise frukt kontra drikke juice. I frukten fr du i deg fiber som er viktig for kroppen.

Vann gir ogs en metthetsflelse.  I dagens samfunn drikker befolkningen generelt lite vann. Og flere og flere sliter med migrene, hodepine, drlig hud ogs videre. Drikker man vann jevnlig utover dagen. Vil kanskje hodepinen forsvinne og du vil f mer gld i huden. Cellene i kroppen trenger vann. Uten vann vil cellene vre skrumpe. Vi har alts godt av drikke vann. Bde kropp og sinn har godt av det. Vann er alts med p foryngre bde hr, hud og kropp.

Uten vann, er det ikke liv! Vann er alts livsviktig. 

(Kilde: Levekraft av Kjell Markset)

- MK - 

Tren fr frokost og forbrenn mer?

Bli en morgentrener

Sliter du med komme deg p trening, fordi du har lite energi, fordi du liker dra deg om morgningen eller fordi du heller vil ligge p sofaen etter skole eller jobb?

Vi mennesker er lagd slik at vi ofte velger det som er lettest og mest behagelig for oss. En av de mest bruke unnskyldingene vi bruker fordi vi ikke trener er at vi ikke har tid. Men man har ofte tid til det man har lyst til har jeg selv erfart. Det gjelder bare planlegge. 

Alle vet vi jo hvor lett det er droppe treninga nr du kommer hjem fra jobb, for du er bare s sulten og sliten at du m bare slappe av litt frst. Og vips s har sofaen stjlet hele kvelden din. Er du en av dem som har venner som str opp trener fr du selv har vknet? Beundrer du disse? Du kan bli en av dem selv, med litt innsats.  trene p morgningen har mange fordeler. 

Starter dagen med overskudd
Nr du starter dagen med trening eller aktivitet kan jeg love deg at du har god samvittighet og masse overskudd resten av dagen. En annen stor fordel er at man fler seg enormt frisk og rask, og energinivet oppleves hyere dersom man har trent fr en arbeids- eller skoledag. 

Men dette m ofte bli en vane fr man kanskje synes dette er behagelig og gir energi. Det gjelder forbedre seg p kvelden. Bestem deg for at du skal opp og legg klart treningsklrne, da er det strre sannsynlighet for at du faktisk trener. 

Skal jeg trene fr eller etter frokosten?
Dette er smak og behag, hva man trives best med. Men man kan fint vende seg til trene p tom mage. Det kan vre uvant og ubehagelig de frste gangene. Men man sparer mye tid p morgningen om man klarer trene p tom mage. Morgenktene trenger ikke vre lange, man fr gjort mye p 30-60 minutter. Det lnner seg uansett utsette intervalltrening og tung styrketrening til senere p dagen, eller etter mat. Dette er fordi kroppen ikke er optimalt rustet til s hardt arbeid tett opptil oppvkning. Gr du for hardt ut vil du derfor ha strre skaderisiko, og det er lettere at du da gir opp de gode vanene.

Men husk, det er viktig drikke vann fr du gr ut. Man er ofte dehydrert etter en natt svn. Du kan gjerne ta deg noe lett og energirikt spise fr kten, men husk ikke spis for mye da dette kan delegge kten. I form av kvalme eller hold. 

Det viser seg at det ikke spiller noen rolle om man trener p tom mage eller ikke i forhold til forbrenningen. Det viktigste er at du trener nr du har mest lyst og mest overskudd til det. Mange mener morningene er best fordi da har de ettermiddagen til gjre alt mulig annet. 

Gi det litt tid
Det er helt individuelt nr man synes det er best trene, vi er forskjellige og liker trene p forskjellige tidspunkt. Likevel kan morgentrening vre et godt alternativ om man sliter med energinivet etter skole/jobb. Mange mener at trene p ettermiddagen er det mest idelle fordi da er kroppstemperaturen optimal og muskelen er mer vkne enn p morgningen. Men dette er ogs en tid de fleste liker tilbringe p sofaen. Da er det ekstra godt om treningen er unnagjort p morgningen. 

Morgentrening handler om rutiner. Gi det cirka 2 uker, og det vil bli en vane som blir lettere og lettere gjennomfre. Du vil nok ikke angre nr du frst er i gang. Gi det en sjanse, kanskje morgentrening er noe for deg?

- MK -

Trenger man trene styrke?

Trenger jeg styrketrening?

"Trenger jeg styrketrening?". Dette er et sprsml jeg blir stilt veldig ofte. Det er jo veldig vanskelig svare p helt ut av det bl. Det er jo helt avhengig av hva du nsker oppn eller hva dine treningsml er. Jeg selv prver kombinere styrke og kondisjon s bra det lar seg gjre. Det er fordi jeg synes begge deler er morsomt, og fordi det holder motivasjonen oppe nr jeg har mye variasjon i treningen. I tillegg til at det er godt for kroppen med variasjon.

nsker du for eksempel  bli bedre til lpe, s er det jo lping som br vre hovedfokuset, men likevel er det enkelte muskelgrupper som er vesentlige vre sterke i, for klare lpe og ikke minst for unng skader. I tillegg er lping spass belastende, at de frreste bare kan holde p med det uten bli skadet. 


Funksjonell styrketrening
Jeg personlig er veldig glad i funksjonell styrketrening, eller egenvektstrening. Det er ogs lettere gjennomfre, siden du ikke er avhengig av noen spesielt utstyr. Dette passer ogs best for en som liker lpe. Dette fordi du da blir sterkere, uten f for mye muskelmasse. I tillegg til at du ofte kjrer velsene over lengre strekk, og derfor fr du trigget kondisjonen litt i samme slengen. Et godt eksempel her er sirkeltrening. 


Sterkere kropp
En sterk kropp er veldig vesentlig for leve et liv sunt og skadefritt liv. Jo sterkere man er i de muskelgruppene man trenger, jo bedre er det. En sterk kropp tler mer enn en svak kropp. Derfor er det viktig trene de svakhetene man har eller fr. Dette vil vre med p forebygge og unng skader. 

Konklusjonen er alts at litt funksjonell styrke eller spesifikk styrke p muskler man er svak i, kan ha god hensikt nr det kommer til skadeforebygging eller rehabilitering En sterk kropp tler mye mer enn en svak kropp. Men husk fokusere og tren p de muskelgruppene/ musklene som er aktuelt for deg og det du skal bli god p.

- MK -

Dagen som forandret livet

Millian kommer til verden

N er det litt over 3 uker siden jeg hadde min frste fdsel. Jeg tenkte skrive ned min fdselshistorie, kanskje det er interessant og lrerikt for andre der ute. De siste ukene fr terminen min som var 14.06 var jeg nervs, hadde mye tanker, sov drlig og var generelt veldig utlmodig og lei av magen som var i veien uansett hva jeg gjorde.

Jeg gruet meg, og gledet meg til fdselen. Er det noe man ikke vet noe om er det nr man fder og hvordan fdselen blir. Men jeg forberedte meg s godt jeg kunne p det jeg skulle igjennom. Vi har jo alle hrt at det er smertefullt, tung og spennende p engang. Hvordan skulle jeg takle dette? Hvordan skulle min fdsel bli? Hvordan ser snnen vr ut? Det er s rart, en dag har du magen du har hatt i 9 mneder, og plutselig har man et lite perfekt liv i armene, som man har ansvar for resten av sitt eget liv. Det er sprtt. Men nok om det, og tilbake til mine forberedelser. Jeg jobbet mye mentalt i mnedene og ukene fr. Nr hodet og sinnet er med s er det lettere jobbe p lag med kroppen, det er jo endel av jobben min, s dette fikk jeg praktisert p meg selv. Jeg visualiserte og tenkte gode tanker om det som skulle skje. Jeg s for meg hvordan det skulle bli, og jeg ble mer og mer klar i hodet. Mer klar for at dette skulle jeg klare. Hvorfor skulle ikke jeg klare dette?

Det hele startet natt til lrdag 17.06. Jeg vknet som vanlig 3-4 ganger. Men siste gangen gikk jeg p do, og jeg kjente smerter jeg ikke hadde kjent fr. Det var smerter i korsryggen og nedre del av magen. Jeg skjnte nesten at dette var et tegn p at noe var igang. Det var som sterke menstrasjonssmerter. Det var veldig ubehagelig, men ikke direkte vondt. Jeg vekket Thor Kristian og sa jeg trodde noe var p gang, men at det var spass svake smerter s vi sovnet igjen begge to. Vi vknet i 9 tiden, og smertene var ikke blitt verre. Thor Kristian hadde avtalt med lillebroren min, Sondre at de skulle sykle seg en 3 timers tur. Han var usikker p om han turte dra fra meg. Men jeg sa han bare skulle dra, for smertene hadde vrt svake siden de startet.Han ringte fden fr han dro, for jeg hadde bldninger, men dette var normalt.  S de dro ut p tur, TK med telefonen p og beredt til ta taxi hjem om det skulle bli "krise". 

Den 17.06 var det strlende sol, s Roxy og jeg gikk en fin tur i sola. Jeg mtte stoppe opp nr "riene" kom. Jeg pustet meg igjennom dem, og de var enda ikke veldig mye sterkere. Etter turen satt jeg meg ut i sola. Da avtok smertene og det tok mange timer fr de plutselig var tilbake. Nr TK var kommet hjem, merket jeg at de tok seg opp og de kom oftere. Jeg hadde skjnt det, det var faktisk riene mine som var i gang. Skummelt, spennende og veldig lettende p engang. 

TK lagde middag til oss, riene var blitt sterkere og jeg slet med slappe av. TK mente jeg mtte spise middag, det hadde jordmoren vres sagt til han at jeg mtte. For riene ble bedre om man hadde spist ordentlig mat. Jeg mtte legge meg ned puste nr de dukket opp. Vi spiste middag, jeg var kvalm og hadde vondt. Etter middagen begynte smertene bli spass intense at jeg slet med konsentrere meg og slappe av. Jeg hadde likevel lrt meg hvordan man skal puste for ha minst mulig vondt. Og jeg fokuserte p dette. Jeg var s kvalm og uggen, og middagen kom opp igjen. Riene ble tettere og tettere. Jeg klarte ikke lenger slappe av nr klokka nrmet seg 18. TK ringte fden igjen, og vi fortalte hvor ofte jeg hadde rier og at jeg begynte f s vondt at vi tenkte vi skulle dra ned til sykehuset. De sa p Riksen at vi bare mtte komme. 

Vi kjrte nedover mot sykehuset. TK stresset avgrde og blinket p andre biler. Jeg kjeftet p han fordi han stresset og det smittet over p meg. Riene kom i en fei og det var helt jvlig sitte i bil nr man hadde rier. Heldigvis er det bare 5 kilometer fra oss og til Rikshospitalet der vi hadde fdeplass. Vi svingte inn rett foran fden, parkerte bilen, tok med fdebagen og gikk s fort vi klarte opp til fdeavdelingen. Jeg tenkte ikke s mye over at det var igang, der og da. Det er mer snn jeg har tenkt p i ettertid. Jeg var s fokusert og konsentrert. Vi ankom Riksen 1820 lrdag 17.06. Vi ble tatt imot av en jordmor, hun ga oss et rom som vi skulle vente p.

S ble jeg underskt nedentil. Dette hadde jeg gruet meg til p forhnd. Synes det hres innmari ubehagelig ut. Og godt var det jo ikke akkurat heller. Men det gikk bedre enn forventet. Jeg hadde 4 cm pning (10 cm er full pning) i tillegg sjekket de at Millian hadde det bra inni magen. Vi fikk utlevert fdestue. Skremmende og deilig p engang. Dette fordi da var det virkelig igang. Om f timer skulle vi se Millian for frste gang. 

Fdestuen var stor og fin og det var badekar der som jeg kunne bruke som smertelindring. Riene var fortsatt tette og vonde, men likevel spass greie at jeg fint klarte puste meg igjennom dem. Jeg fikk varmeflaske som jeg brukte p magen og ryggen for lindre smerten. Jeg hadde ogs mulighet til sitte p treningsball, g med "prekestol" og ta en dusj eller et bad. Jeg prvde slappe godt av "mellom slagene".

Vi fikk en ny jordmor etterhvert. Hun snakket litt med oss, leste fdebrevet jeg hadde skrevet p forhnd og fortalte at hun mtte sette en veneflon. Noe jeg virkelig gruet meg til, jeg har nemlig aldri vrt p sykehus fr og jeg er ikke glad i spryter. Hun slet med  stikke, og mtte prve flere ganger. Dette var ikke behagelig i tillegg til riene som ble sterkere og sterkere. Veneflonen var p plass i 20 tiden.

Jeg klarte ikke sitte stille nr jeg fikk rier. Jeg fant ut at det var bedre for meg bevege seg. I 2130 tiden begynte jeg f spass vondt at vi ringte p jordmoren. Jeg hadde bestemt meg for epidural. Hun ringte anestesilegen og hun kom etter kort tid. S i 22 tiden hadde jeg epidural. Dette var ogs noe jeg gruet meg til, men dette gikk ogs fint til tross for at de slet med sette den (dette fordi jeg har skjev ryggrad som frte til litt vanskeligheter for legen). 

Etter cirka 20 minutter merket jeg at smertene var mindre, de var der, men de var svakere. Det var deilig og jeg kunne slappe litt mer av. N var det vaktskifte og vi fikk enda en ny jordmor. En veldig st dame som skulle vre der hele natten. Hun sjekket meg igjen og det var dessverre ikke noe mer pning etter s mange timer. Veldig skuffende, men jeg prvde holde motet oppe. 

Riene avtok etter jeg fikk epidural. Jordmoren sjekket meg igjen etter en times tid. Fortsatt sto det stille. Hun bestemte seg for ta vannet mitt, i hp om at dette ville sette igang riene for fult. Hun tok vannet og vi fikk beskjed om hvile s godt vi kunne. TK sovnet og jeg slappet av en times tid. Uten s mye vondt. Hun kom etter en time sjekket igjen, ingenting hadde skjedd. Jeg var sliten, men holdt motet oppe. 



For f igang riene ble det koblet p hormoner i veneflonen i armen. Dette var i 01 tida p natta. Det tok ikke lang tid fr riene var sterkere enn noen gang og de var s vonde at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjre av meg. Riene var s tette og intense og jeg pustet s godt jeg kunne. Jeg har aldri hatt s vondt. Jordmoren mtte sette opp epiduralen, men det hjalp lite. Hode til Millian var nemlig s langt nede at epiduralen ikke hjalp s godt p grunn av sterkt press nedover.

I tillegg hadde det ene beinet mitt blitt "lammet" p grunn av epiduralen s jeg flte meg helt rar og nummen. Jordmoren og TK roet meg ned og ga meg det jeg trengte nr det virkelig sto p. De var s god sttte og vi jobbet s bra sammen alle. Jeg fikk s mye skryt av begge underveis. Jeg var i min egen boble, fokusert, konsentrert og utlmodig. Klokka nrmet seg p 02 p natta. Jordmoren roet meg ned, snakket til meg og var s stttende. Jeg fortalte jeg gruet meg s voldsomt til siste fase, nemlig presse han ut. Hun fortalte at dette var den minst vonde fasen. 

Etterhvert fikk jeg skikkelig pressetrang. Noe som er vanlig nr det nrmer seg full pning. Hun sjekket meg, og hadde gode nyheter. Jeg hadde full pning og jeg kunne presse. Dette var faktisk en veldig befriende beskjed f. Dette var i 03 tiden. Jeg kunne n presse nr jeg fikk en rie. Jordmoren hadde rett, dette var mye mindre vondt enn forrige fase. Jeg presset i cirka 1 time. Jeg var utlmodig og sliten p slutten og maste mye p jordmoren om nr jeg var ferdig. Noe hun selvflgelig ikke hadde noe fasit svar p, haha. Plutselig s jeg ned, og jeg s hodet til Millian var halvveis ute. En lettende, rar, rrende og fin flelse p engang. En rie til s var han her hos oss. Han skrek fr han var helt ute. En helt merkelig flelse nr han var ute og ble lagt p brystet mitt. All smerte var borte, og jeg hadde klart det. Jeg var s sliten, stolt og rrt p engang. Han kom alts til verden 18.06.2017 klokka 04.14 med sine 52 cm og 3418 g. En perfekt gutt, som fikk navnet Millian lenge fr han ble fdt. 

Etter fdselen l han p brystet mitt. Det fltes rart, men samtidig helt naturlig. Der l han en god stund. Jeg var veldig heldig med fdselen. Den gikk ganske fort til vre frste gang fikk jeg hre. Fdselstiden var vel p 8 timer. Jeg fikk ingen komplikasjoner, Millian var sterk og frisk hele veien, etter fdselen gikk veldig bra. Jeg hadde normal bldning og alt gikk over all forventning. 

Alt i alt hadde jeg en skikkelig bra fdeopplevelse. Ingenting grue seg til. Men jeg tror at all treningen jeg la ned bde fysisk og psykisk hjalp bde Millian og meg gjennom fdselen. Det har i hvert fall ikke vrt bortkastet. En sterk kropp tler mer enn en svak kropp. 

Vi nt tiden sammen Millian og meg, mens TK slokna helt stakars. Han var utslitt etter en lang natt. Jeg var s full av adrenalin at jeg ikke hadde sjans sove. Jeg bare l s p Millian. Skjnte kanskje ikke helt hva som hadde skjedd og at han var vr. 


Vi fikk servert mat etterhvert, som vi spiste. Det smakte rimelig godt med mat, etter tidenes "treningskt". Jeg l p overvkning p fden 2 timer etter fdsel, noe som er vanlig. Fr jeg ble sendt p barsel fikk jeg beskjed om tisse. Det er nemlig viktig at blra tmmes. Jeg gruet meg til tisse, for jeg var redd det skulle vre vondt. Men det var ikke noe forskjell. Jeg ble s lettet. S heldig jeg var med fdselen, og s takknemlig jeg er for det. Jordmdrene mine gjorde virkelig en helt perfekt jobb. Jeg fikk beskjed om ta en dusj fr jeg ble sendt opp. Jeg stilte meg i dusjen og lot det varme vanne renne over meg. Deilig. Men plutselig svartna det helt for meg, og jeg hrte plutselig ingenting. En eklere flelse har jeg aldri hatt. Jeg skjnte at jeg var i ferd med besvime. Jeg rakk heldigvis sette meg ned p krakken, og ropte p jordmoren. Hun kom lpenede da jeg sa jeg besvimte. Jeg fikk saft og det gikk seg til. Hun fortalte jeg hadde ftt blodtrykksfall, noe som var vanlig etter en fdsel. Hun kledde p meg, og la meg i sykesengen. S ble Millian og jeg trillet opp p barselavdelingen, mens TK dro hjem for sove noen timer fr han kom tilbake til oss. To var n blitt til tre. 

Et nytt kapittel i livet startet alts den 18.06.2017 kl 04.14. Takk for at du er du Millian. Vi gleder oss til fortsettelsen. N er du allerede over 3 uker, og vi blir mer og mer kjent med deg <3 



- MK -

Perfekte sommerintervaller som fr fart p forbrenningen

Sommerintervaller, som passer alle 

Ukas intervallkt er en kt jeg kaller "kombinasjonskt", dette fordi det er en god blanding av kort og langt i samme kt. Denne kten passer like bra ute som inne. Ekstra godt n p sommeren kjre intervaller ute.

Disse intervallene passer for alle. Jeg anbefaler droppe 10 minutteren om du ikke har lpt noe srlig intervaller fr. Husk at oppvarming og nedjogging er svrt viktig nr man lper intervaller. Husk ogs at intervaller bare skal vre en liten del av treningsarbeidet ditt, uansett form. De rolige turene er de viktigste. Gjerne fordel s du har noen 45 minutters turer, noen 60 minutters turer og noen over timen. Da vil formen komme. nsker du lpe intervaller sammen med noen til hsten? Vi i Team Kristiansen har to forskjellige lpegrupper i Frognerparken hver uke. nsker du melde deg p? Sjekk siden vr her eller ta kontakt her. 

"Kombinasjonskt":

Varm opp i 15 minutter

Lp 40 sekunder p/ 20 sekunder av i 10 minutter

Deretter lper du 10 minutter med jevnt tempo (husk du skal ikke f blodsmak eller melkesyre)

Jogg 5 minutter

Deretter lper du 60 sekunder p/ 30 sekunder av i 10 minutter ( 7 stk)

Jogg godt ned i minst 10 minutter

- MK -

5 gode grunner til trene med kjresten

Tren sammen, bli sterkere sammen?

Trening er en slags terapi for mange, nr det frst blir en vane. Man kan p en mte bli avhengig av det. Selvflgelig p godt og vondt. Det gjelder s klart finne en balanse p det hele. trene sammen er dobbelt s moro! Regelmessig trening p agendaen br vi alle ha, ikke bare for fle oss bedre men ogs fordi det gir oss en solid helseeffekt.


Lr av hverandre
Men det sies at par som trener sammen, holder sammen. Dette tror jeg faktisk fungerer for mange. Dette gjelder vel med de fleste hobbyen og felles interesser. Samboeren min og jeg, har siden vi ble sammen for snart 10 r siden, hatt en felles interesse som str veldig sterkt hos oss. Nemlig det vre aktive og trene sammen. Dette er noe av det morsomste vi vet gjre sammen. Derfor merker vi stor forskjell de ukene, det absolutt ikke gr opp og vi ikke fr trent sammen. Vi har bygget hverandre sterkere og mer utholdende rett og slett. Jeg lrer av erfaringene Thor Kristian har tatt med seg fra sin tidligere idrettsbakgrunn p godt og vondt. Han har ogs lrt mye fra meg og min familie. Noe som har ftt han til konvertere fra vannsport til lping. Helt frivillig, tro det eller ei. Hehe. I tillegg har jeg lrt masse om dette under min utdannelse, og jeg har mange ganger brukt Thor Kristian som en "prvekanin" p mange av mine prosjekter i forhold til bde trening og kosthold. 

Styrker forholdet
For de fleste er trening og aktivitet sammen med p styrke forholdet. Alle vet at nr man har hatt en lang, slitsom dag, hvor tungt det kan vre komme seg ut og p trening eller bare p en tur? Dersom du avtaler tidlig p dagen at dette skal dere gjennomfre sammen, blir det mye lettere holde seg til avtalen. Dette gjr at det blir mer motiverende, det gjelder bare ikke havne i den fellen der man trekker hverandre nedover, dersom man har en drlig periode. Man m bygge hverandre sterke og bruke det positive i hverandre. 

Vr hverandres personlige trener
Det er mange fordeler ved trene sammen med andre, og gjerne sammen med en kjreste. Som treningspartner blir man ogs hverandres personlige trener, som pusher, hjelper og motiverer hverandre. Samtidig viser forskning at idrettsutvere yter bedre nr de har noen som ser p seg. Slik er det ogs nr man trener med en venn ? eller kjreste.
Et annet aspekt er at det i en hektisk hverdag ofte er vanskelig sette av tid til hverandre. Med en felles treningskt fr man bde trent og vrt sammen, og slr to fluer i en smekk. Dette er noe av den strste grunnen til at vi ofte velger trene sammen i en hektisk hverdag. Man angrer aldri p en fullfrt kt. 

M man ha felles ml?
Nei, det er sjeldent man er i helt samme form som den man trener med. Snn er det, men jeg mener at dette ikke har noen hensikt. Man kan f til mye bra sammen likevel. Det er selvflgelig veldig motiverende ha samme ml om det er mulig. Men man blir sterkere og mer utholdende sammen uansett ml. Et godt eksempel p dette er situasjonen til meg og samboeren min n. Han satser p lpe fortere p bde 10 kilometer konkurranse og halvmaraton, mens jeg er bare ute etter vre sprek og gravid. Dette stopper ikke oss i trene sammen. Vi finner alltid lsninger. Enten s lper vi frst en tur sammen, ogs lper Thor Kristian en tur etter vr felles tur. Ellers tar vi det inne, s jeg kan g p ellipse og han kan lpe ved siden av. Andre dager gr vi tur med hunden vr i skogen. Det gjelder bare tenke p at all aktivitet hjelper p veien mot mlet sitt. Uansett hvor du vil at det skal ende. 

5 grunner til at man br trene med kjresten
1. ker lykken og fr ofte forhold til holde lenger
2.  Gir bedre effekt p treningen til begge parter
3. ker sjansen for at man har strre interesse for hverandre (forelskelse)
4.  Hjelper p treningsmlene dine
5. ker deres flelsesmessige bnd


-
MK -

Derfor burde du trene

Husk, trening og aktivitet er ferskvare

Jeg fr inntrykk av at mange legger treningen p hylla nr det er sommer og ferie. Dette er nok ikke s lurt, mange mener de ikke har tid p sommeren. Men har man tid i en hektisk hverdag, br man vel i hvert fall ha tid nr sommeren kommer og man har ferie. Trening og aktivitet er ferskvare, og det er derfor viktig holde det ved like. Trening og aktivitet br man med andre ord gjre regelmessig, hele ret. Jeg er for helrskroppen, og derfor br den holdes ved like hele ret. 

Det finnes uendelig mange gode grunner for trene. Mange trener for holde vekten, andre trener for forbedre tiden sin p et lp eller lignende, noen trener fordi det gir dem overskudd. Det er som sagt mange gode grunner til at man br innfre trening og aktivitet i livsstilen sin. 

Her kommer gode grunner til trene:

Du holder vekten
Fler og fler i dagens samfunn sliter med vekten, dette kommer av for mye drlig mat og for mye inaktivitet. Er du flink trene og eller vre fysisk aktiv daglig, vil du kanskje lettere klare holde den vekten du nsker. Du vet at det er lettere holde vekten med trene, men vet du hvorfor? Det er fordi fysisk aktivitet bidrar til kt oksygenopptak, som betyr bedre kondisjon og at kroppen brenner lagret fett. Norske anbefalinger sier at voksene br vre minst 30 minutter aktive daglig. Det holder for de fleste g, men nsker man lp, sykle eller gjre andre ting er det ogs gode alternativer.

Du fr sterkere muskler
Sterke muskler er alltid en fordel. Du har kanskje hrt at man fr sterkere muskler av vre fysisk aktiv og trene. Dette er med p ke forbrenningen. Dette fordi jo mer muskler du har, jo mer forbrenner du. Dette gjelder selv nr du ikke er aktiv. 

Du blir sterk i beina
Sterke bein er bde fint og godt for kroppen. Beina vre er viktige, og det lnner seg vre sterk i dem. Dette gjr bde hverdagen og arbeidslivet lettere for de fleste. Sterke bein gjr ogs at man fr mindre skader. Det oppn hyest mulig beinmasse i ung alder kan vre en viktig forebyggende strategi for redusere fremtidig risiko for utvikling av osteoporose, eller beinskjrhet.

Du fr finere og bedre hud
Ja, man fr bedre hud av trene og vre aktiv. Det er med p ke sirkulasjonen i kroppen, som igjen er med p gi huden de nringsstoffene den trenger for holde seg fin lenger. Med mer oksygen i kroppen, vil den ogs produsere mer kollagen, som er med p styrke huden. 

Du blir mindre stressa
Dette kommer godt med i en ellers s hektisk hverdag og samfunn. Fysisk aktivitet og trening er med p senke stressnivet i kroppen. Dette frer ogs til lavere puls og blodtrykk, i tillegg til mindre anspente muskler. 

Du blir i bedre humr
Ingenting er vel bedre enn mennesker i godt humr? Det viser seg at dersom du sliter med depressive tanker eller en mild form for depresjon, kan trening redusere symptomene. Nr man er aktiv produserer man hormonet som kalles endorfiner. Dette hormonet gir en lykkeflelse og en velvreflelse for oss mennesker. 

Du fr bedre immunforsvar
Man fr bedre immunforsvar av vre regelmessig aktiv. Man vil f mindre sykdommer og virus. Man vil genrelt vre i bedre allmenntilstand. 

Det er bra for kroppen og hjernen
Trening ker blodtilfrselen til hjernen vr. Resultatet av dette er at du husker bedre, fr flere og bedre ideer og det er lettere konsentrere seg.


Her er alts mange gode grunner til trene og vre aktiv. Om du ikke allerede er det, kanskje du finner noen gode grunner til starte med det her? 

God trening og god sommer

- MK -

Perfekt ferietrening

Sirkeltrening - perfekt sommertrening

Sirkeltrening er en perfekt treningsform. Det gjelder bare og bruke fantasien og finne velser som passer for dem som er med og ut i fra hvor det skal gjres. Man kan kjre sirkel bde med og uten masse utstyr. Sirkeltrening er p ingen mte en ny treningsform, men det er blir mer og mer vanlig trene p denne mte igjen. Sirkeltrening er bra bde for kondisjon, stryke og kt forbrenning. Du kan sette opp velser ut i fra hva du nsker trene p. Under har jeg satt opp et eksempel til 10 velser. F med deg hele familien eller vennene p et par runder n i ferien. Ha det gy og tren sammen!

Oppvarming:
Varm opp med g, lpe eller lignende i cirka 10-15 minutter. 

Kjr deretter 8-10 velser i 40-45 sekunder, med 10-15 sekunder pause i mellom. Kjr 3-4 runder. 1 minutt pause mellom hver runde. 

Sirkel:
1. Push-ups

2. Liggende beinlft
3. Planken
4. Sideliggende bekkenhev
5. Dips
6. Thev
7. Kneby
8. Burpees m/u push-ups

9. Fjellklatreren
10. Bulgarsk utfall


- MK -

Nr kan man trene igjen etter fdsel?

Ja, mange lurer p dette. Nr kan man trene igjen etter en fdsel?

Dette er et sprsml det ikke er noe fasit svar p. Dette kommer an p egen fysisk form fr og underveis i svangerskapet, hvordan fdselen gikk og hvordan barnet oppfrer seg. Det er alts mange faktorer som spiller inn p dette. Det viktigste er kanskje at man kjenner etter selv. Hvordan fles kroppen? Hva fles riktig for deg? Hva har du lyst til? Man skal ikke hre p alt alle andre anbefaler og ikke anbefaler. Vi er s forskjellige og tler ting forskjellig. 


Anbefalinger sier man ikke skal trene fr 6 uker etter fdsel. Men fler du lyst fr eller etter dette, s gjr det som passer. Bare ikke stress. Man kan bli gal av alle som skal legge seg oppi hvordan man nsker gjre ting. Men det er alt i alt ditt valg og din kropp. Uansett nr du velger starte opp med trening, husk starte rolig. Trilleturer holder kanskje massevis for de fleste de frste ukene? Du kan i s fall finne noen gode bakker g i, om du fler deg ekstra sprek. Du vil fort merke formen komme, om du noen ganger i uka gr turer med vogn. 


Allerede etter 3 dgn, nr vi kom hjem fra sykehuset synes jeg det fltes riktig begynne med trilleturer med den lille familien min. Turene startet veldig korte, og jeg merket for hver tur at det ikke var noe problem ke litt per tur. selvflgelig merket jeg kroppen fltes annerledes, men likevel flte jeg den var veldig pigg ut i fra det den hadde vrt i gjennom. Jeg har alts siden 21.06 vrt ute luftet meg enten med eller uten vogn. Dette fordi dette fltes riktig for meg og min kropp. Og fordi jeg er glad i vre fysisk aktiv, det er min livsstil. Ser ingn grunn til ikke fortsette med det. Millian vil f mye glede av ha foreldre som er aktive. 


2 uker etter fdselen hadde jeg min frste treningskt, uten vogn. Jeg bytta ut vognen med bungypump stavene mine. Mammaen og pappaen min var barnevakter og gikk en trilletur, mens Thor Kristian og jeg gikk med staver. Det fltes bedre enn jeg hadde forventet. Kroppen var bedre enn p lenge. Bungypump som jeg skrev mye om i svangerskapet er ogs veldig sknsomt og bra etter fdsel. Det var deilig og akkurat passe tungt. Jeg startet rolig og merket fort at jeg allerede har ftt igjen for et aktivt svangerskap. 


Med dette innlegget vil jeg bare formidle at trene og vre aktiv etter fdsel er for noen hlt naturlig, for andre s nsker de vente. Ingenting er mer riktig enn det andre og du skal aldri fle press til hverken det ene eller andre. Du og kroppen din vet best hva som passer for akkurat deg.

Nyt tiden og stol p deg selv.

- MK -

Ja, jeg klarte det

Det mest brutale og spennende jeg har gjort

For litt over 2 uker siden fdte jeg for frste gang. Og ja, jeg klarte det med glans. Vi er alle forskjellige, og har forskjellige kropper. Likevel nsker jeg fortelle om min situasjon. Fdselen var noe jeg p forhnd gruet meg veldig til. Man hrer jo ofte skrekk historier og lignende. Det er bare ikke hre p alt som blir sagt, er det en ting du ikke kan bestemme s er det nr og ikke minst hvordan din fdsel gr. Uansett er det en veldig styrke jobbe mentalt. Er hodet med blir det lettere for kroppen jobbe.  Jeg jobbet mye mentalt de siste ukene av svangerskapet. Jeg visualiserte, og snakket positivt til meg selv om hvordan opplevelsen kom til bli. Likevel hadde jeg ingen konkret plan, noe jeg er glad for i ettertid. Har man en for stor plan om hvordan man nsker eller ikke nsker ting, kan man fort bli skuffa om det ikke blir snn (skriver om selve fdselen i et eget innlegg senere). 


Tiden etter fdsel var bedre enn forventet. Dette er jo veldig avhengig av hvordan fdselen blir og hvordan barn man fr. Jeg skriver ned min sitasjon, og ingen er s klart like. Likevel hper jeg det er inspirerende og fint for dere lese om. Jeg hadde en fdsel p cirka 10 timer. Noe jeg ble fortalt at er ganske kjapt til vre frste gang. Det fltes ikke fort nr det sto p. Dagen etter fdselen flt jeg meg mer mrbanket enn noen gang. Jeg var ogs veldig stl og m i hele kroppen. En rar flelse som egentlig ikke kan beskrives.

Jeg har aldri vrt s m og sliten fr, men aldri s glad heller. De gode flelsene tok overtaket. Tenk, jeg? Ja jeg hadde klart fde et perfekt lite barn. Det er rett slett utrolig og veldig fin flelse. Regner med alle damer som har vrt igjennom det samme skjnner hva jeg snakker om. Jeg har aldri flt meg s sterk og flink fr. En mestringsflelse til tusen. Vi damer er jammen meg tffe. Og vi gjr en ubeskrivelig jobb under svangerskapet, fdsel og ikke minst nr barnet er fdt.


Dag nummer to flte jeg meg allerede mye bedre, med andre ord s kom kroppen min seg fort etterp. Dagene ble bare bedre og bedre. Jeg var flink nr jeg var p sykehuset, bevege meg litt daglig. Dette for ikke stivne helt, det er alltid lurt i forhold til blodsirkulasjonen. Man blir fortalt ditt og datt etter en fdsel. Men jeg mener at man selv vet best hva som er best for egen kropp. Det viktigste er lytte til kroppen og ikke til alle rd og tips du fr fra alle og en hver. Nr jeg kom hjem fra sykehuset var det strlende sol, og det frste jeg gjorde var g en liten trilletur. Det har jeg gjort hver dag siden. Trilleturer er topp trening og fysisk aktivitet den frste tiden etter fdsel. Husk ogs bekkenbunnstrening, for den har blitt kjrt hardt under svangerskapet og fdselen. Du skal heller ikke sammenligne deg med noen andre,  vi er som sagt forskjellige og kroppene vre takler ting ulikt.

Likevel s tror jeg det er en stor fordel vre mest mulig aktiv under svangerskapet. Om man kan det og det ligger til rette for det. Jeg tror grunnen til at fdselen min gikk helt uten komplikasjoner og ellers veldig bra, og tiden etter har vrt spass smertefri er fordi jeg har holdt kroppen vedlike alle de 9 mnedene, Millian var inni magen. Det takker jeg meg selv for n i ettertid, og er absolutt ikke bortkastet. 


En fdsel er det mest brutale, men samtidig det mest spennende jeg har vrt igjennom. Det var s intenst og s vondt, men nr det var over, var alle smerter glemt. I tillegg gikk alt mye bedre enn jeg selv hadde sett for meg. Jeg gruet meg veldig, noe som er naturlig nr man gjr noe for frste gang. Men det var en fin opplevelse alt i alt.  Det var ogs spennende se p kroppen de to ukene etter, hvordan den forandret seg. Magen gikk fort bort. Kroppen er ikke som den var fr, men det gjr da ingenting. Man m gi den litt tid, og ikke stresse.  Nyt sommeren og tiden med babyen istedenfor stresse deg igjennom hverdagen. Gjr det du har tid til, og vr litt aktiv daglig. S kommer du deg fort tilbake. Jeg trives veldig i den nye hverdagen, og jeg elsker vre aktiv med vogn.

- MK -

Mangler du det lille ekstra?

Dette er viktig for f fremgang

Her kommer noen enkel lpetips fra meg til dere. Det er ofte sm tiltak som skal til for komme i bedre form. 

Tenk p dette neste gang du skal trene intervaller:
- Vrt aktiv i pausene, dette gjr at pulsen holder seg stabil og du fr mer igjen. (G eller jogg, dette avhenger av din form)
- Start alltid p eget niv, det er bedre lpe litt for sakte enn litt for fort (det er helt sant, kroppen trenger mer restitusjon om du alltid lper for fort)
- Prv ha alle intervallene (de som er samme) i samme fart. 
- Varier intervallene fra gang til gang, dette gjr at kroppen fr variasjon.
- Varier mellom lpe p mlle og ute
- Nr du trener p mlle fr du ikke trent leggene (derfor ekstra viktig med leggvelser nr du har brukt mlle)
- Ute fr du en annen belastning p leggene og de blir bedre trent av lpe ute
- Disponer kreftene slik at du holder jevn fart
- Du skal ALDRI f melkesyre i muskulaturen nr du lper intervaller (dette delegger den utholdende muskulaturen vres)
- Du skal ALDRI f blodsmak nr du trener (da trener du for hardt, dette er alt i alt ugunstig)
- Du skal ALLTID klare 3-5 intervaller nr du er ferdig (da har du tatt i akkurat det du skal)
- Du skal IKKE ha behov for st "henge" i pausene, da lper du intervallene for fort (det hjelper ikke lpe alt du har p intervallet hvis du m hive etter pusten i pausene. Da er det bedre lpe jevnere og klare holde deg aktiv i pausene)
- Du skal vre aktiv i pausene, jo mer du er aktiv jo bedre er det 
- For hard trening gjr at du blir i DRLIGERE form (ja, "jo hardere jo bedre" stemmer ikke nr det kommer til lping)
- Du M alltid varme opp fr en intervallkt, dette er forebyggende mot skader og muskelen trenger vre varme for yte det de trenger.
- Nedjoggingen er veldig viktig, det er allerede her restitusjonsfasen starter (IKKE sluntre unna denne)

Lykke til med lpingen og treningen. Spr om du trenger hjelp. Jeg hjelper lpere i alle slags form. Kontakt meg her. 



 

- MK -