september 2017

Hvorfor får jeg ikke fremgang?

Jo hardere, jo bedre?

Jo hardere, jo oftere, jo bedre tenker mange når det gjelder trening. Er det sånn det fungerer? Hva er det som gjør at vi får fremgang når vi trener? Det kan fort bli diskusjoner når temaet trening blir tatt opp, uansett setting. De fleste mener de vet best selv. Hør på folk som kan det, og lytt til egen kropp!

Først og fremst, hva er målet ved din trening? Du blir så klart god i det du øver på. Det samme gjelder ved trening. Enten du satser på å trene styrke, utholdenhet, hurtighet eller kanskje spenst. Men det som er viktig når det kommer til fremgang i trening, er variasjon. Uten variasjon vil treningen ofte stagnere. Tre sentrale begreper som er vesentlige når det gjelder trening, uansett er belastning, tilpasning og progresjon.
Når det gjelder styrketrening, er ofte fremgangen synlig i form av økt muskelmasse. Muskelen og/eller muskelgruppens tverrsnitt har økt. I tillegg vil det skje en forandring i musklenes celler (som må sees i mikroskop). Forandringen i muskelen skyldes at du må overvinne motstand som skaper et ?mekanisk drag? i muskelen(e). Når denne motstanden blir så stor at cellene "brytes ned", vil reaksjonen bli at cellene "bygges opp" igjen til en bedre tilstand enn før treningen. Dette kalles at musklene tilpasser motstanden treningen har gitt den, og bygger seg sterkere til neste gang. Men viktig å vite er at denne tilpasningen krever at du har variasjon, nok søvn og hvile og nok tilførsel av mat og drikke. Dette kalles restitusjon.

Samme prinsippene gjelder ved utholdenhetstrening. Forskjellen her er at hjerte og kretsløpet belastes, vet riktig tilpasning og trening vil dette føre til at hjertet blir større og blodårenettet rundt muskelcellene blir tettere, dette fører til at mer blod med oksygen kan fraktes til musklene når det arbeides.

Mange tror at man er flinkest om man trener hardt og/eller mest mulig. Dette stemmer altså IKKE. Dette vil ofte gjøre alt vondt verre for kropp og sinn. Da greier nemlig ikke cellene i kroppen å tilpasse seg belastningen. Dette fører til at resultatene blir dårligere og du føler deg trøtt og sliten.


Trener du for lite eller uten variasjon og progresjon, vil heller ikke kroppens celler stimuleres og vil heller ikke forandres. Det er derfor viktig med belastning, tilpasning og progresjon ut ifra det nivået DU er på. Det gjelder å finne en balanse. Ved å planlegge treningen ut ifra hvor hardt, hvor ofte og variasjon er det lettere å ha kontroll.

Synes du dette er vanskelig alene? Ta kontakt så hjelper jeg deg.

- MK -

Er du så tøff og sterk som du viser til alle andre?

"Oj, du er veldig tynn"

Har du noen gang tenkt over hva du sier til folk? Kjente eller ukjente ? Det kan være lurt å tenke seg en ekstra gang om før man sier ting. Som jeg personlig har hørt mange ganger opp igjennom : "åh du er så tynn du". Det er kanskje godt ment fra noen. Men for meg er det sårt. Jeg vet jeg er tynn, og kanskje burde veid mer fordi jeg er såpass høy. Men sånn er det. Vi er forskjellig. Er det noe hyggeligere å fortelle noen de er for tynne enn for tykke? Nei, for vi er forskjellig og det kan være grunner du ikke vet om som gjør at ting er som det er. Så kropp og utseende skal man alltid være forsiktig med å kommentere, uansett. Det er ofte sårt. 


Dette fordi du vet egentlig aldri hva som foregår inn i hodet på personen du snakker til. Kanskje du treffer et punkt som ikke er så enkelt? Det er ikke sikkert det du sa var vondt ment fra deg.

Det er mange man kjenner o​g ikke kjenner, som kanskje virker sterke og tøffe psykisk når du er sammen med dem, ser dem eller leser om dem. Men hvordan er de alene? Det vet man aldri.

Psykiske lidelser er blitt mer og mer vanlig i dagens samfunn. Hvorfor er dette blitt så vanlig? Jeg tror personlig det har mye med samfunnet å gjøre. Presset som ubevist henger over oss på alle arenaer. Media som skaper press på hva vi burde oppnå på trening, i det sosiale, på jobb, på skole også videre. Det er også flere og fler unge som sliter med akkurat dette. Det er ganske skremmende spør du meg. Og veldig trist. 

Poenget mitt er at man bør bli flinkere til å dele tanker og følelser med andre man er glad i. Ikke bær på dem alene, da blir de ofte altfor tunge. Dette gjør det ofte verre, og man kan fort havne i en ond sirkel. Psykiske lidelser noe de fleste rammes av en eller flere ganger i løpet av livet. Det er ikke fordi det er noe galt med deg, det er bare sånt som kan skje. Kanskje du har opplevd for mange nedturer, noe traumatisk eller kanskje det bare har vært for mye. Ikke tro at alle andre er så sterke, har det så bra og at alt er så fint. Vi har som regel alle noe å jobbe med når det kommer til psyken. Store eller små problemer. De takles forskjellig. 


Det er likevel viktig å tenke over hva du sier til andre. Det å kommentere kropp og utseende kan være sårt, det å kommentere jobbsituasjon eller utdannelse, økonomi, det å kommentere forhold og generelt private ting kan være sårt og kan vekke følelser. Vær hyggelig mot andre og sifra om noen er urettferdige med deg. 

Vi har alle vanskelige perioder. Ikke tro på alle "glansbildene" du ser på sosiale medier, vær realistisk. Snakk med en venn eller en proff om dine plager. Har du det ikke godt psykisk med deg selv, kan det være vanskelig å være sosiale. Selv med de du er mest glad i. Hodet må være på plass. Det må ha det fint. Det er lettere å ha det bra med andre når du har det bra med deg selv. Heia åpenhet og folkehelsa. Vi må stå sammen og bygge hverandre sterkere. Ingen klarer seg alene. Jeg har mine plager og problemer, du dine. Og sånn er det. Ikke skam deg over det. Det gjør deg sterkere og tøffere i lengden. 

- MK - 

Løpsvettregler?

Dette er kanskje noe å tenke på når du er ute å løper?

Det er mye å tenke på når man skal ut å ta seg en løpetur ute på denne tiden av året. Det er mørkt, kaldt og kanskje litt glatt etterhvert. Jeg sjekker alltid hvordan vær og føre det er før jeg løper, det er kanskje ikke mørkt når jeg løper ut, men det kan være mørkt når jeg er på vei hjem. Det å bli sett er veldig viktig, kle seg med lyse klær og refleks burde alle ha, slik at man blir sett. 

Løpsvettregler

  1. Ha alltid med refleks, det er kanskje ikke mørkt når du løper ut, men det kan være mørkt på vei hjem.
    Dette er noe av det jeg ofte tenker på når jeg ska ut å løpe. Refleks er så viktig nå som det er mørkt, ofte ser jeg mange som er ute å går og løper uten refleks. De er veldig vansklige å se når man kjøre. Derfor er det er smart å ha på seg en refleks jakke/ vest på denne årstiden.

     
  2. Brodder/piggsko, nå som vintern er her blir det for glatt (heldigvis en liten stund til)
    Nå har det glatt over alt, derfor løper jeg enten med piggsko eller brodder, da føler jeg meg veldig mye tryggere å kan løpe mer avslappet, jeg trenger ikke tenke på hvor jeg løper med solide brodder, da er jeg trygg uansett.

     
  3. Riktig klær. Pass alltid på å ha nok klær på deg, det er kaldt og desto viktigere å dekke til kroppen
    Nå som det er kaldt ute er det veldig viktig å kle seg ordentlig. Ha ull innerst og fler lag utpå, avslutt gjerne med en vindtett løpejakke, veldig viktig er å dekke til akilisen altfor mange har for lite på anklene. 

     
  4. Ta hensyn til andre, om du løper med en gruppe og møter noen andre, ta hensyn å slipp dem forbi
    Noe jeg ofte irriterer meg over er at vi ikke tar hensyn til hverandre, om en stor treningsgruppe kommer løpene, skal de holde like mye til siden en møtene gruppe, det er ikke størst først. Ta hensyn og hold til siden selv når vi møter noen som går.

     
  5. Ikke start løpeturen for hardt, da blir turen ofte lang og tung.
    Start løpeturen rolig, starter du turer for fort blir det fort tungt og kjedelig, mye bedre å starte rolig og holde gjevt tempo hele turen.

     
  6. Si hei med et smil til de du møter på! Da blir det mye hyggeliger tur, for alle.  
    Ofte når jeg er ute å trene sier jeg hei til de jeg møter. stort sett for jeg er rart ansiktsutrykk tilbake eller et lite nikk. Det koster så lite å si hei og smile. det gir mer energi til de du møte.

God tur!!

- MK -

Jo hardere, jo mer, jo bedre?

Trener du bare hardt?

Som PT og løpetrener har jeg jobbet og jobber jeg med mange forskjellige type mennesker. I alle aldere, begge kjønn og forskjellig form. En ting som går igjen er at alle tror at de bare skal trene hardt. At det er da de blir gode og at de gjerne skal trene mer enn de egentlig orker eller har mulighet til. Hvorfor er det slik? Hvorfor går man rundt å tror at jo hardere, jo mer, jo bedre? Er det fordi samfunnet vi lever i setter press på oss? Er det fordi det er "in" å være sporty? Eller er det fordi media skriver ting de kanskje ikke helt har peiling på? Ikke vet jeg. Men jeg vet at de fleste går rundt å tror det og at de ikke selv forstår hvorfor de ikke kommer i bedre form?

Det er menneskelig å tenke at jo hardere, jo mer, jo bedre? Men funker dette i virkeligheten? Det vil nok funke på kort sikt, men du vil fort treffe på nedturer etter nedturer. Vi mennesker er ikke maskiner. Og vi tåler ikke å bare kjøres hardt på trening. Sånn er det. Vi må lære oss å lytte til kroppen. Ikke bare overse kroppens signaler, det er ofte en grunn til at den sier i fra.

Jeg og de andre i Team Kristiansen har mange løpekunder innom. Vi kan tørre å påstå at 90% av alle disse får en aha opplevelse når de hører våres treningsfilosofi. Vi anbefaler aldri å trene mer en 20% av total trening hardt, resten rolig. De fleste kundene har før de kom til oss, gjort motsatt og derfor ikke sett fremgang i sin trening. Etter mellom 6-8 uker med vår filosofi får de en stor fremgang og dette er så klart motiverende for alle parter. Men de fleste tror ikke på oss før det har gått en stund og de ser fremgang. Hvorfor har det blitt sånn? Hvorfor har ikke fler treningsinteligens?

Poenget med trening er jo for de fleste å bli bedre. Derfor er det så synd at så få som driver utholdenhetstrening ikke forstår viktigheten av å gjøre det riktigst mulig. Husk at du ikke bare kan trene hardt. Du vil tilslutt bli overtrent, få skader og det kommer til å gå utover motivasjonen din. Du må variere.

Trenger du hjelp til løpingen din? Vi i Team Kristiansen er spesialister på utholdenhetstrening og spesielt løping.

- MK - 

Du bør unngå skippertakstrening

Slik får du de gode vanene til å vare

Trening er ferskvare. Det betyr at man må vedlikeholde det jevnlig for at du skal kunne merke fremgang. Det får jeg inntrykk av at mange sliter med. Man har perioder der man trener masse, som for eksempel rett før sommeren. Også har man perioder der det blir lite eller ingenting. Dette er ikke gunstig. Du bør være fysisk aktiv daglig og gjerne trene 2-3 ganger i uka utenom dette. 

Mange ser på det å trene jevnlig som en umulig oppgave. Noen sliter med å komme i gang, andre sliter med å holde motet oppe i en ellers travel hverdag. Husk at alt hjelper. Litt trening er bedre enn ingenting. Det er også bedre å trene litt jevnlig i forhold til skippertakstrening.  Derfor er altså jevnlig trening nøkkelen til fremgang. Klarer du dette vil dette være gunstig for kroppen både psykisk og fysisk. Vi mennesker er lagd for å være aktive og derfor er det viktig å få inn i hverdagen. 

Det viser seg at mellom en-to uker uten noe trening, vil utholdenheten minke mye. Så det gjelder altså å holde koken ett par ganger i uken til å begynne med. Husk også at hverdagsaktivitet er en bonus for helsen. Det skal lite trening for å opprettholde formen. Men du må altså ha ett par dager. Dette kan du klare? Skippertaktrening derimot er negativt i den forstand at du da må starte på "nytt" hver gang. Isteden for å bygge på formen med den jevne treningen. Regelmessig fysisk aktivitet er også viktig når det gjelder det mentale. Overskuddet du får gjør hverdagen lettere å takle, og vi blir gladere.

Det er forskjellig type personligheter som ofte sliter med å holde på den jevlige treningen. Selv om fornuften sier det er bra så er det ikke alltid handlingen stemmer overens. Her er noen gode råd:

1. Har du dårlig tid?
Har du barn? En hektisk jobb? Er alenemor/far eller har generelt mye å gjøre? Treningen blir i tillegg nedprioritert fordi du har nok andre baller i luften? Når du endelig har en time fri, så benytter du heller denne timen på sofaen?

Jeg anbefaler:
Husk at en treningsøkt trenger ikke være lang, du trenger ikke noe utstyr og du kan gjerne være hjemme om du må det pga barn. For de fleste handler det ofte om prioriteringer. I tillegg handler det om å lage treningen som en rutine og vane i hverdagen. Let etter anledninger, planlegg treningen som andre gjøremål i hverdagen. Tren mens barna er på fritidsaktiviteter, eller lek med barna for å få opp pulsen i hverdagen. Inngå avtale med partner, eller skaff barnevakt. Eventuelt kan du trene hjemme på stuegulvet. Du kan også slå to fluer i en smekk altså sykle eller gå til og fra jobben.

2. Har du satt for høye mål?
Du er spesialist på skippertakstrening. Og når du først er inni det så trener du masse en periode, setter det hårete mål når det kommer til både trening og kosthold. Du bestemmer deg med andre ord for å endre på altfor mye samtidig. Du gjør kanskje mer enn det du orker og har tid til? Når du ikke klarer målene dine (som sikkert er litt for høye) mister du mestringsfølelse og motivasjon. 

Jeg anbefaler:
Ikke start for hardt, for mye og for fort. Dette vil du ikke klare i lengden og du vil bli utslitt. Start på ditt nivå og ta det deretter. Sett deg enkle mål som du kan nå. Husk også å variere i både treningsform og intensitet. Dette vil gjøre at du holder deg skadefri lenger. Husk at trening skal være gøy og du skal ikke trene for å få mest mulig treningsøkter logget. 

3. Er du uinteressert i trening eller du hater trening?
Synes du trening er kjedelig? Blir du sint på de som elsker trening? Synes du det bare er tungt og kjipt? Du blir irritert bare av å høre ordet trening? Du synes alt annet er mer spennende enn trening. Du irriterer deg over de som er opptatt av trening og snakker kun om det. Du forstår ikke hvorfor du skal bruke tiden din på det? Men du vet egentlig hvor viktig det er?

Jeg anbefaler:
Det viktigste av alt er at du finner en treningsform du trives med. Rett og slett. Det kan være kjedelig i starten, men gi det noen ganger før du gir det opp. Det du mestrer blir ofte morsomt, så gi det som sagt litt tid. Sett deg enkle mål og start i det små. Det viktigste er at du opprettholder mestringsfølelsen, dette gir motivasjon. Finn gjerne en venn å trene med. Dette kan både være en dra hjelp til å komme seg ut, og det er mer motiverende. Kanskje du trener en PT? Jeg kan hjelpe deg med det.

4. Er du uerfaren og vet ikke hvordan du skal gå frem?
Kanskje du nesten aldri har trent før? Du vet rett og slett ikke hvordan du skal gå frem. Du kan generelt lite om hva som kan og bør gjøres. Du er kanskje redd for å "dumme" deg ut?

Jeg anbefaler:
Start med hverdagsaktiviteter. Dette holder masse i starten Gå turer og bruk kroppen fysisk så mye som mulig. Du må ikke trene så lenge du er fysisk aktiv. Begynn å tren litt i det små når du føler deg klar for det. Det skal være gøy og motiverende. 

5. Er du syk eller skadet?
Kanskje du har vært mye syk en periode? Eller er du skadet? Dette kan hindre deg i å trene og være aktiv som du ønsker. Det gjelder da å finne motivasjonen til å komme seg tilbake. Det kan være tungt.

Jeg anbefaler:
Start rolig, tren gjerne alternativt om det er muligheter for dette. Aktivitet er altså viktig for kropp og sinn. Tren og vær aktiv på andre måter slik at du ikke bli skadet eller syk igjen. Ta det gradvis. 

- MK -

Er jeg en dårlig mamma?

Er jeg?

Dette er vel en helt vanlig tanke når man har blitt mamma. Gjør jeg ting bra nok? Trives barnet mitt? Hvorfor er ikke barnet mitt som ditt? 

Det er mye "rare" tanker man får, morsinnstinktet er jammen meg sterkt når du først har fått barn. Man skjønner ikke det selv før man sitter der med et liv i armene. Dette livet skal du ta vare på i mange år fremover, du skal ta valg for det og du skal hjelpe det på riktig vei i verden. For en himla stor jobb det egentlig er, men i tillegg verdens fineste. 

Er jeg en dårlig mamma streifer nok de fleste opp i gjennom årene som mor. Grunnen kan være individuell. Jeg har tenkt litt på det. Helt fra Millian bare var noen uker gammel, passet mamma og pappa på han så jeg kunne trene. Det samme gjelder enda. Trening er min terapi og trening er min livsstil. Jeg har tenk tilbake på det. Men nei, herregud. Jeg er da ikke en dårlig mor bare fordi jeg ikke sitter å ser på Millian når han sover eller er sammen med han 24/7 hver dag. Jeg er jo med han alle de andre timene. Jeg tror faktisk man er en god mor om man tar seg litt egentid av og til. Det er viktig for oss. Det er viktig for dem rundt oss, og det er viktig for barna. Har vi mammaer det bra, ja da har de det rundt oss bra. 

Som jeg har nevnt før er det mange som skal legge seg opp i hvordan man gjør ting når man får barn. Det gjelder å finne sin egen livsstil og trives med den. Ikke høre på alle andre, uansett hvor nærme de er deg. Det finnes rett og slett ikke no fasitsvar på noe av dette. Er ikke det fint? Du kan føle noe er riktig for deg å gjøre, mens andre kanskje aldri ville gjort det sånn. Men hva så? Vi er er forskjellige, har forskjellige liv og har forskjellige barn. Alt gjøres forskjellig og sånn skal det vel være. 
Vær stolt av dine valg. Stå for dine verdier og før dem med deg videre til dine barn. Ikke gå rundt å sammenlign deg med andre mødre. Vi har felles at vi har barn, men det er kanskje det? Ikke stress, men ta deg tid til barna dine og kos deg. Hverdagens kal ikke bare være stress. Koble av og nyt. Så lenge du kan. 

Meningen med denne bloggen er å fortelle alle mødre, og dere andre så klart. At man skal være stolt av de valgene man velger å ta. Uansett hva andre mener eller legger seg opp i. Man skal ikke gå rundt å tro man er et dårlig menneske/mamma. Heia oss!

- MK - 

Hvor lenge kan man trene som gravid?

Når må jeg gi meg?

Jeg får ofte spørsmål om hvor lenge man kan trene som gravid. Jeg tror dette er veldig individuelt, og kommer an på hva du har vært vant med før du ble gravid, og hvordan svangerskapet ditt har vært og er. Det er ingenting som er feil eller riktig svar her. Man må kjenne på kroppen og gjøre det som føles riktig i forhold til situasjonen man selv er i.


Selv har jeg kun litt over 3 uker igjen til termin. Jeg trener og er mindre aktiv enn jeg var før svangerskapet, og mindre enn for noen måneder siden. Likevel får jeg alltid en god følelse de dagene jeg får meg en liten "treningsøkt". Det føles alltid bra, og det gjør fortsatt ikke noe mer vondt etter en treningsøkt. Det eneste er at jeg gjerne legger meg for å sove etter jeg har trent, slik at kroppen får den hvilen den trenger fremover. 


Det jeg tror er viktig å tenke på uansett hvor langt man er på vei, er hvordan kroppen føles. Ingen andre enn deg selv kan føle og kjenne på om det føles riktig eller feil. Det er mange som jeg vet om som har trent helt frem til dagen før termin eller fødsel og det trenger ikke være en ulempe så lenge du er uthvilt og så lenge treningen gir deg energi.


Husk at når du er gravid, så bør ikke målet med treningen være å bli i bedre form. Målet bør være at du skal vedlikeholde og holde kroppen sunn og sterk gjennom svangerskapet. En sunn og sterk kropp kommer alltid godt med, spesielt i en slik viktig fase i livet. Tren og vær aktiv om det er riktig for deg, men husk ekstra hvile i tillegg. Ingenting er riktig eller feil. Lytt til kroppen og lykke til. Jeg trente helt til Millian kom og trivdes med det. Hva trives du med og hva passer din kropp?

- MK -

Vet du hvorfor du bør trene med kjæresten?

Tren sammen, bli sterkere sammen?

Trening er en slags terapi for mange, når det først blir en vane. Man kan på en måte bli avhengig av det. Selvfølgelig på godt og vondt. Det gjelder så klart å finne en balanse på det hele. Å trene sammen er dobbelt så moro! Regelmessig trening på agendaen bør vi alle ha, ikke bare for å føle oss bedre men også fordi det gir oss en solid helseeffekt.


Lær av hverandre
Men det sies at par som trener sammen, holder sammen. Dette tror jeg faktisk fungerer for mange. Dette gjelder vel med de fleste hobbyen og felles interesser. Samboeren min og jeg, har siden vi ble sammen for snart 10 år siden, hatt en felles interesse som står veldig sterkt hos oss. Nemlig det å være aktive og trene sammen. Dette er noe av det morsomste vi vet å gjøre sammen. Derfor merker vi stor forskjell de ukene, det absolutt ikke går opp og vi ikke får trent sammen. Vi har bygget hverandre sterkere og mer utholdende rett og slett. Jeg lærer av erfaringene Thor Kristian har tatt med seg fra sin tidligere idrettsbakgrunn på godt og vondt. Han har også lært mye fra meg og min familie. Noe som har fått han til å konvertere fra vannsport til løping. Helt frivillig, tro det eller ei. Hehe. I tillegg har jeg lært masse om dette under min utdannelse, og jeg har mange ganger brukt Thor Kristian som en "prøvekanin" på mange av mine prosjekter i forhold til både trening og kosthold. 

Styrker forholdet
For de fleste er trening og aktivitet sammen med på å styrke forholdet. Alle vet at når man har hatt en lang, slitsom dag, hvor tungt det kan være å komme seg ut og på trening eller bare på en tur? Dersom du avtaler tidlig på dagen at dette skal dere gjennomføre sammen, blir det mye lettere å holde seg til avtalen. Dette gjør at det blir mer motiverende, det gjelder bare ikke å havne i den fellen der man trekker hverandre nedover, dersom man har en dårlig periode. Man må bygge hverandre sterke og bruke det positive i hverandre. 

Vær hverandres personlige trener
Det er mange fordeler ved å trene sammen med andre, og gjerne sammen med en kjæreste. Som treningspartner blir man også hverandres personlige trener, som pusher, hjelper og motiverer hverandre. Samtidig viser forskning at idrettsutøvere yter bedre når de har noen som ser på seg. Slik er det også når man trener med en venn ? eller kjæreste.
Et annet aspekt er at det i en hektisk hverdag ofte er vanskelig å sette av tid til hverandre. Med en felles treningsøkt får man både trent og vært sammen, og slår to fluer i en smekk. Dette er noe av den største grunnen til at vi ofte velger å trene sammen i en hektisk hverdag. Man angrer aldri på en fullført økt. 

Må man ha felles mål?
Nei, det er sjeldent man er i helt samme form som den man trener med. Sånn er det, men jeg mener at dette ikke har noen hensikt. Man kan få til mye bra sammen likevel. Det er selvfølgelig veldig motiverende å ha samme mål om det er mulig. Men man blir sterkere og mer utholdende sammen uansett mål. Et godt eksempel på dette er situasjonen til meg og samboeren min nå. Han satser på å løpe fortere på både 10 kilometer konkurranse og halvmaraton, mens jeg er bare ute etter å være sprek og gravid. Dette stopper ikke oss i å trene sammen. Vi finner alltid løsninger. Enten så løper vi først en tur sammen, også løper Thor Kristian en tur etter vår felles tur. Ellers tar vi det inne, så jeg kan gå på ellipse og han kan løpe ved siden av. Andre dager går vi tur med hunden vår i skogen. Det gjelder bare å tenke på at all aktivitet hjelper på veien mot målet sitt. Uansett hvor du vil at det skal ende. 

5 grunner til at man bør trene med kjæresten
1. Øker lykken og får ofte forhold til å holde lenger
2.  Gir bedre effekt på treningen til begge parter
3. Øker sjansen for at man har større interesse for hverandre (forelskelse)
4.  Hjelper på treningsmålene dine
5. Øker deres følelsesmessige bånd


- MK -

hits