hits

desember 2016

Det viktigste er ikke hva du gjr mellom jul og nyttr, men mellom nyttr og jul

Kanskje du vil bli mer aktiv i 2017?

Mange starter ret bra, med en bra livsstil, mye aktivitet og sunn og god mat. Det holder ikke klare dette en kort tid, poenget br vre at det skal holde s lenge som mulig. nsker du begynne trene i 2017? Slik kommer du igang. 

Nr juleferien kommer er det mange som har lengtet eller ferie, mange nyter denne ferien helt ut. Mange trente kanskje masse fr juleferien slo inn, i juleferien har kanskje joggeskoene ftt hvile? Dersom dette er tilfelle med late dager, sene kvelder, mye mat og drikke kan det vre vanskeligere komme inn i rutinene igjen. Januar er mneden det er fulle treningssentere og folk er ekstra ivrige. Nytt r, nye muligheter. Det viktigste er jo at man selv er motivert for en forandring, det hjelper ikke hva man leser eller hva andre forteller deg om du ikke nsker dette selv. Hverdagen kom liksom litt raskere enn man nsket og drstokkmila blir for mange ekstra lang. Kjenner du deg igjen?


Det beste tipset jeg har er starte rolig og ikke overdrive. Start med for eksempel to kter i uken, fr du ker gradvis de neste ukene til tre-fire kter. Du trenger heller ikke trene i mange timer, 30 - 45 minutt er mer enn nok s lenge du er effektiv. Det finnes mange ulike gruppetimer p treningssenterne du kan melde deg p for komme i gang, men du kan ogs benytte deg av nrmiljet. Lp en tur ute i frisk luft, og ta litt egenvektsstyrke fr du dusjer. 

Sett deg ml
Det kan vre nyttig sette seg ml for det nye ret, realistiske ml for deg og ditt liv. Noen langsiktige ml og noen kortsiktige. Disse mlene m ogs vre motiverende for deg. Tenk at trening ikke alltid trenger vre knallhard. Den daglige aktiviteten (p cirka 30 minutt) er viktigere starte med for dem som er inaktive.


Kick start 2017
Hva med kick starte ret 2017 med noe du nsker prve, eller noe du vet du trives med. Det gjelder bare gjre treningen til en rutine, da er mye gjort. Du vil garantert fle deg mye bedre s fort du er i gang. Du vil heller aldri angre p trening som er fullfrt. Det gjr godt for deg og kroppen din. Det vil ogs gjre at du har overskudd til gjre ting du kanskje aldri har orket? Hva med melde seg p lpetimer ute sammen gruppe? Hva med PT timer hos meg, der jeg flger opp, tester deg og gir deg personlig treningsprogram? Eller kanskje du nsker lre deg g p ski? Vi i team Kristiansen hjelper deg gjerne komme igang. Sjekk ut hjemmesiden vres for masse tilbud. 

nsker dere alle et godt, sporty nytt r!

( Foto: Jon Anders Martinsen)


- MK -

Nytt r, nye muligheter? Start med dette i 2017?

Feriemodus?

Annenhver nordmann trener mindre i ferien, og hver fjerde synes det er svrt tungt finne tilbake til gamle treningsvaner, viser en fersk underskelse. Ferier kan selv gjre de mest aktive, til slappe og mindre aktive. Feriemodus, kalles dette. Dersom det er varmt, kan dette ogs gjre at man blir mer slapp enn vanlig. Litt fri er sunt, men trening og fysisk aktivet er ferskvare og det forsvinner fort om man ikke vedlikeholder det. 


Hvordan komme igang?
Frst og fremst er det viktig at du finner aktiviteter og treningsformer du trives med, som gir deg overskudd, glede og som gir det energi. Motivasjon er ogs en viktig faktor, du m ha lyst og du m trives med det du driver med. Ta det gradvis, og begynn i det sm. Det gjr at sannsynlighetet for at du fortsetter er strre. Dagelig fysisk aktivitet er veien og g, og det trenger ikke var mer en 30- 60 minutter per dag. Nr kroppen og sinnet blir vant med aktiviteten etter en slapp sommer, kan du heller ke gradvis nr det fles riktig. Start for eksempel dagen med 15 minutters gtur, dette gir en frisk, sunn og energisk start p dagen. Du vil ogs vende kroppen til starte dagen med aktivitet som ofte frer til mer overskudd igjennom dagen. 

Videre kan du begynne med mer spesifikke kter som sykkelturer, joggeturer, gturer, styrkekter, yoga eller det som mtte passe deg og dine interesser. Husk bare og ta det litt etter litt, kroppen trenger tid til komme seg tilbake til treningsrutiner. Men husk, s lenge det blir rutiner er det stor sjanse for at det blir noe du kommer til og klare  holde. 


Meld deg p 
For komme igang er det mange som trenger et ekstra spark bak. Da kan det vre fint melde seg p gruppetreninger eller bestille seg PT timer for f hjelp til n de mlene man kanskje har satt seg. Jeg driver bde med gruppetimer og PT timer, sammen med Team Kristiansen. Det er bare og ta en titt her og se om det er noe som passer for deg. Kanskje akkurat vi kan hjelpe deg og n dine ml eller bare sette igang? 

All aktivitet hjelper
Husk at, rekker du ikke trene fordi du har barn, mye jobbing, pusser opp eller ligende? All aktivitet er bedre enn sitte p rumpa. Selv om hverdagen byr p tidsmessige utfordringer for mange familier, finnes det alternative mter f mosjonert. Lek med barna setter i gang bde kroppen og hjertepumpa, og i tillegg fr du kombinert fysisk aktivitet og samvr med barna.


10 enkel tips:

1. Vr realistisk. Sett kun opp det du vet du har tid til. Alt annet er bonus.
2. Ikke utsett. Viktigst er og komme igang med rutinene igjen etter ferien. 
3. Ikke gi deg, hold ut. Hold ut i 3 uker, og det vil bli en vane
4. Sett deg konkrete ml, du kan jobbe deg imot.
5. Lag planer, slik at du vet nr du kan/har tid og trene
6. Tren sammen med kjresten, samboeren, venner eller i en gruppe. Hjelp hverandre.
7. Hverdagsaktivitet er undervurdert. Alle skritt teller. Ta trappa, sykle/g til jobb osv.
8. Prv noe nytt innen trening? Kanskje dette passer deg bedre. 
9. Husk variere, dette er viktig for kropp og sinn.
10. Minn deg selv p godflelsen du fr etter en deilig treningskt. Man angrer aldri. 

HUSK, det holder vre fysisk aktiv daglig. Du M ikke "trene".

Lykke til. Ta kontakt om du skulle trenge "drahjelp". Vi i Team Kristiansen har masse tilbud som passer for alle uansett fysisk form, alder eller kjnn. Sjekk det ut her


- MK -

Slutt med dette i 2017, det delegger treningen

Snus + trening = drlig kombinasjon

Snus er jo noe som generelt ikke er bra for deg. Det viser seg nemlig at snus etter trening kan fre til drligere restitusjon og drligere kondisjon generelt. Mange som snuser, synes det er avslappende og ta en snus etter trening, for og roe seg ned. De frreste vet at det de bygger opp gjennom regelmessig trening, kan brytes ned igjen av snus.


Snus er som annen tobakk holdige produkter, helsefarlig. Derfor er det aldri en god ide og snuse. Det er mye som tyder p at snus at det har mange ulemper. Det er prestasjonshemmende og kan gi effekter for blodforsyning. Mange av stoffene som finnes i tobakk virker hemmende og reduserer kondisjonsnivet og har ogs innvirkning p hvor fort kroppen henter seg inn igjen etter trening eller etter en skade. Snusen er ogs med p og forhye blodtrykket og pulsen. Dette kan derfor fre til strre belastning p hjerte- og karsystemet nr man har en snus i munnen.

Blodrene innsnerves, og det er derfor drligere tilfrsel av oksygen. Det er akkurat derfor restitusjonstiden ker. Det viser seg at pulsen til en som snuser, ofte ligger p 15-20 slag i minuttet hyere enn en ikke snuser. Derfor kan det fles tungt og trene og det kan vre vanskelig og yte det man nsker.

nsker du best mulig utbytte av treningen du legger bak deg, er det anbefalt at man slutter og snuse. I tillegg til disse ulempene som er nevnt ovenfor, er det ogs mange andre alvorlige innvirkninger som snus kan fre til ogs utenom treningen. 

- MK -

(Bilde lnt )

Hva er god helse?

Har du god helse?

Jeg jobber med mange typer mennesker, og jeg fr ofte sprsmlet om hva som er god helse? Ja, da spr jeg deg? Hva er god helse for deg? Er god helse forskjellig fra individ til individ?

Helse handler ikke bare om det og vre frisk og rask. Det er mange faktorer som er med p og pvirke vr helse. 


Helse, hva er det?
Hva er helse? Helse kan defineres p veldig mange forskjellige mter. Ut fra definisjonene kan vi lese at helse henger sammen med flere andre faktorer. Hvilken definisjon vi velger bruke, kan derfor variere. 

Verdens helseorganisasjon (WHO) sier at
Helse er en tilstand av fullkommen fysisk, psykisk og sosial velvre - ikke bare fravr av sykdom eller svakhet.

Professor Peter F Hjorth sier at
God helse har den som har evne og kapasitet til mestre og tilpasse seg livets uunngelige vanskeligheter og hverdagens krav.

Her er det alts to forskjellige definisjoner som lyder ganske forskjellig. Men allikevel s dekker de mye av det samme. Helse er derfor veldig subjektivt og man kan tolke og fle god helse p helt forskjellige mter. Underskelser viser nemlig at folk definerer ofte de har god helse, om de fler de mestring i hverdagen. 

Har du og jeg god helse?
Hva vi anser som god helse, kommer helt an p mange forskjellige faktorer. Disse er alder, milj og personlighet. Det viser seg at helse oppleves forskjellig fra individ til individ. Personer som har samme sykdom eller lignende kan oppleve dette helt ulikt. Noen tilpasser seg fortere eller annerledes enn andre. Noen finner lsninger og fler mestring bedre enn andre. Andre er flinke til og se begrensninger og dette kan fort fre til lite mestring. Det handler ikke om hvordan du har det, mer om hvordan du tar det. Helse og hvordan vi anser den handler ogs mye om miljet man lever i. 

Hva pvirker helsen?
Veldig mange forhold pvirker vr helse. P godt og vondt. Livsstilen og hvordan vi ivaretar vre behov betyr masse. Andre faktorer som milj, konomi, boforhold og tilgang til helsetjeneste er alle faktorer som er med p og pvirke din og min helse. Utdanningsniv er ogs en faktor som er vesentlig og trekke frem.

Men hvem har ansvar for vr helse? Det er nok i bunn og grunn individet selv. Livsstilen vr og hvordan vi velger og leve vre liv. Dette fr betydning for hvordan helsen blir senere i livet. Samfunnet har ogs et ansvar for og legge til rette slik at vi kan ta de beste valgene for oss og for samfunnet. Dette gjre for eksempel ved og:

- Informere om hva som er bra for oss
- Tilrettelegging av miljet slik at det er best mulig for helsen til menneskene
- Forbud og pbud 
- Rykeloven 
- Regulering av priser

Hva skal man gjre for og opprettholde god helse?
Det er mye vi kan gjre for ha s god helse som mulig, og det vi gjr som unge, er spesielt viktig fordi det legger grunnlaget for helsen senere i livet. Det er ofte sm tiltak som vil gi store gevinster nr det kommer til god helse. Her er noen enkle rd:

- Spis sunt og variert
- Vr fysisk aktiv, daglig
-  Lik deg selv og tenk positive tanker
- Ta vare p gode venner og bekjente
- Sov og hvil nok
- Vr hygenisk
- Unng tobakk og narkotiske stoffer



- MK -

Dette er ekstra viktig n i jule- og ferietiden

Flink med hverdagsaktivtet?

Samfunnet vres har stadig vrt i endring og vi har blitt mer inaktive enn fr. Dette kan skyldes alle de teknologiske dingsene som finnes i dag. Fler og fler har ogs jobber som krever mindre av dem fysisk i forhold til fr. 

Mange glemmer kanskje hvor viktig kroppen vres er? Det er tross alt noe du br passe p bedre enn alt andre dingser. Dette fordi den skal holde lengst mulig, uten for mange skavanker og vondter. Mange glemmer helseaspektet, god helse er noe de fleste vil ha, men det er ofte opp til enn selv og egen innsats hvordan helsen utvikler seg. Dette vil man takke seg selv for senere, og det er ofte ikke fr man blir tvunget til tenke p helsen, at man skjnner det. 

Hverdagen til mange bestr av  st opp, sitte og spise frokost, kjre til jobb, sitte nrmest en hel arbeidsdag, kjre hjem, spise, sitte og ligge p sofaen. Eventuelt fr man klemt inn litt trening noen dager, for noen er dette veldig sjeldent eller aldri. Kombineres dette med et drlig kosthold og for lite av de viktige nringsstoffene ligger man ofte drlig an. Det er ganske tungt endre vaner, men det er faktisk mulig. Det gr an prve en ting av gangen. Endrer man for mange faktorer p en gang, kan det vre vanskelig lykkes.


Alt hjelper
De fleste har sikkert hrt rdene og tipsene om g/sykle til jobb, skole eller lignende, ta aktive pauser p jobben, ta trappa, hoppe av bussen en stopp fr ogs videre. Gturer er veldig undervurdert. Det er veldig effektivt, og de fleste fr dette til eller burde sette av tid til dette - helst daglig. 30- 60 minutter gir masse helseeffekt. Og det kan fint gjres i tillegg til den harde treningen, uten at det gr utover restitusjonen. Husk at all aktivitet hjelper p helsen. 

Avtal med en venn at dere skal g tur til faste tidspunkt. Det blir da i tillegg sosialt. Det er ikke alltid s viktig hva du gjr, s lenge du er litt aktiv daglig. Tur i frisk luft gir ogs energi og overskudd. Spesielt om du i tillegg utnytter sollyset de dagene det er mulig. Dette vil da i tillegg gi deg en dose med D- vitamin. Man fler seg alltid bedre etter en tur ute i frisk luft. Man angrer heller aldri etterp.

Dersom man ikke driver toppidrett, men har jobb, familie og forpliktelser ? og klarer 3 treningskter, er flink med hverdagsaktivitet, spiser balansert og variert ? samt fokuserer p svn ? ja, da har men et godt utgangspunkt for en god helse. Det er ikke alltid det trene mest mulig er det som teller. Det er bedre trene 3 effektive kter p 45 min enn tulle rundt 6 dager i uka uten ml og mening. Med andre ord, sett deg realistiske ml som passer for deg og ditt liv. Tenk helhetlig, alt pvirker i livet og noen dager er tyngre enn andre. 

- MK -

Det beste du kan spise til frokost

Sunt, billig og mettende

Det sies at frokost er det viktigste mltidet i lpet av dagen. Det ligger noe i dette. Frokost kick starter dagen og setter fart p forbrenningen. Men hva i all verden skal du spise til frokost? Det er alltid greit og ha en plan p dette om kvelden, slik at det blir lettere og f i seg noe bra p morningen. 

Hvordan gir du den beste starten? Jo da velger du havregryn. Det beste man kan spise til frokost er grt lagd p havre, nemlig havregrt. I tillegg til og vre billig og enkelt, inneholder det veldig mange sunne nringsstoffer, fiber og har en hy metthetsverdi. 


Stabilt blodsukker
Havre er ogs gunstig for hjertet (kolesterolet). I tillegg til at det er svrt nringsrikt, det inneholder jern, gunstige fettsyrer og folat. Havre inneholder mye fiber ogs det lselige. Fiber har som egenskap at det er mettende. Lselig fiber er veldig gunstig nr det kommer til et balansert blodsukker, det er ogs gunstig for tarmfunksjonen. Velg havregrt om du nsker og holde et jevnt blodsukker og holde deg mett frem til lunsj. Havregryn inneholder i tillegg lite sukker, har litt protein og er rikt p vitamin B1, vitamin E, jern, sink og magnesium.

Fancy havregrt
Havregrt trenger ikke vre kjedelig i det hele tatt. Du kan gjre den s fancy du vil. Du kan toppe med:

- Ntter eller peanttsmr ( gunstig fett, proteiner og antioksidanter)
- Banan ( bra for blodsukkeret og fordyelsen)
- Eple
- Jordbr (antioksidanter)
- Blbr  (antioksidanter)
- Bringebr  (antioksidanter)
- Rosiner

Bruk fantasien. Du kan gjerne variere fra dag til dag, slik at du ikke blir lei. 

( Bilde lnt)

- MK -

Blir man stiv av lpe?

Blir man stiv av lpe mye?

Yoga er en perfekt treningsform for de som lper mye. Nr man lper mye har man en tendens til generelt bli veldig stiv i kroppen. Noe som kan vre uheldig for bevegeligheten og for skader. 

Det er viktig at kroppen er bde stabil og bevegelig. Dette danner grunnlag for styrken, teknikken og bevegeligheten vi har. For f best mulig kontroll p kraften kroppen utfrer m musklene samarbeide. Samtidig som man stabiliserer skjelett og ledd. Muskelen som er med p stabilisere er ofte de musklene som ligger langt inne i kroppen. De ytterste musklene er ofte de som str for bevegelsene. 

For mest mulig konomisk lping er muskelstyrke i de aktuelle musklene. De som er svake i hofter, bekken eller kjernemuskulatur lper ofte mer p lrene og mer "sittende", dette er mindre gunstig for kroppen og kan fort fre til belastningsskader. De fleste som er glad i trene vet hvor irriterende det er bli skadet. Nkkelen til holde seg unna skader er at man varierer treningsform, flink til restitusjon og hvile. Det er ogs gunstig ha en god balanse mellom styrke g fleksibilitet i tillegg til kondisjon som s klart er det viktigste. Kroppens bevegelse begrenses av hvordan kroppen vr er. Vi er forskjellige og har forskjellig grunnlag. Skjelettet, sener, ledd, muskler, fett og hud er med p pvirke. Lpere er ofte stive og stle, dette kan g utover lpessteget. 


Hofteleddsbyerne
Hofteleddsbyerne er en svrt sentral del av lpssteget. Mye lping kan fre til for korte hofteleddsbyere, fordi dette kan gi sterke, men korte muskler rundt hoften. Dette kan ogs skyldes om man sitter mye stille. En del av hodteleddsbyerne starter i ryggraden, derfor kan for korte hofteleddsbyere gi smerter i ryggen, spesielt i korsryggen. 

Stl?
Stlhet er vanlig om man gjr noe nytt eller om det er lenge siden man har vrt i samme bevegelsesmnster. Stlhet er ikke farlig p noen mte. Det som er viktig f frem er at stlhet kan pvirke lpssteget. Dette fordi man ofte kompenserer, og belaster kroppen p andre mter enn man vanligvis gjr nr man ikke er stl. Her kan ftter, kneer eller hofter ofte vre utsatt. Det kan likevel vre godt bevege seg nr man er stl, men prv ikke kompensere for mye. 


Yoga for lpere
Yoga er en treningsform som styrer bde bevegelighet og og muskulatur i muskler og ledd. Dette er gunstig generelt i hverdagen, og spesielt om du lper mye. Risikoen for skader vil reduseres, du vil f bedre holdning og du vil generelt bli sterkere. Fordelene med yoga er ogs at det i de fleste velsene er godt fordelt nr det kommer til bevegelighet og stabilitet. Noen muskler dras sammen og styrkes, mens andre strekkes og forlenges. Det er dette som er forutsetningen for at man skal kunne holde en yogaposisjon. En god yogakt setter alle musklene i arbeid, men strekker ogs leddene fult ut. 

Yoga og lping = sant
En kombinasjon av yoga og lping er derfor veldig gunstig. Dette fordi du fr funskjonell styrke og bevegelighet nr du trener yoga, og nr du lper fr du utholdenheten og du fr den spesifikke lpsstyrken. De pvirker hverandre og det er en veldig god kombinasjon. Dersom du er flink til gjre litt yoga hver uke, vil garantert dette hjelpe deg med lpingen. Du vil alts bli mer bevegelig og du vil ha mindre sannsynlighet for plages med langvarige skader.


Jeg har selv erfart at dersom jeg er for drlig til ta med tid til yoga, fles kroppen stivere og det er verre komme igang p lpeturene. Det er derfor jeg anbefaler en kombinasjon. Jeg drev lite med yoga fr, men jeg fler n nr jeg har kommet inn i det at dette er med p holde kroppen bevegelig og smidig. Hoftene har veldig godt av yoga, og de er ogs en viktig del av lpingen. Det finnes andre mter enn yoga trene bevegelighet p, men jeg synes dette er en morsom metode bruke, og det funker for meg. Det gjelder bare prve seg frem. Jeg merker fort fremgang, og ingenting er morsommere enn det. komme litt lenger i hver velse fra gang til gang, gjr at det motiverer til fortsette med det. Litt yoga rett etter lpekta holder faktisk for forbedre bevegelighet, styrke og balansen, det trenger ikke ta veldig lang tid. Jeg anbefaler i hvert fall ta deg tid til et par velser for hofte- og setemuskulatur. Etter en yogakt er det vanlig legge seg ned p ryggen med lukkede yne og puste dypt, i noen ndedrag eller et par minutter.

Yoga er alts med p styrke og tye kroppen. Dersom du i tillegg er flink med pustingen vil dette hjelpe p restitusjonen.Yoga og lping er derfor en god kombo, og jeg har selv erfart at de hjelper hverandre. Den booster lpetreningen og det kan man vel like?

- MK -

Unn deg sjokolade i juleferien, med god samvittighet

Derfor kan du med god samvittighet spise litt sjokolade

Sjokolade er noe veldig mange er hekta p, eller ikke kan f nok av. Er du en av dem? Det viser seg at nordmenn spiser rundt 14 kilo sjokolade i ret. Men hvorfor kan du unne deg en bit, eller to en gang i blant? Sjokolade inneholder nemlig mye som kan vre bra for kroppen din, spesielt mrk sjokolade (70% og oppover). 


Hvorfor mrk sjokolade?
Mrk sjokolade inneholder mye kakao, og kakaobnnene er jo definert som en grnnsak. I kakaoen finnes plantestoffer som gir positive helseeffekter p menneskekroppen i tillegg til antioksidanter og mineraler. Det viser seg ogs at mrk sjokolade gir flere fysiske og psykiske fordeler. Det kan hjelpe p konsentrasjonen, hukommelsen, senke blodtrykket og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. 

5 gode grunner for spise litt sjokolade av og til

1. Holder deg "slank"
Studier viser at de som spiser litt sjokolade hver uke, er slankere enn de som ikke gjr det. Grunnene er man usikre p.
2. Bra for hjertet
Sjokolade kan vre med p pvirke og beskytter betennelses som kan vre en pflge til hjerte- og karsykdommer. Dette skyldes ogs antioksidantene i sjokoladen. 
3. Minsker risikoen for slag
Studier viser at de som spiser rundt 60 gram sjokolade per uke (helst mrk) minsker risikoen for slag. Grunner for dette er at sjokolade inneholder antioksidantet flavoidene som er med p senke blodtrykket. 
4. Skjerper hjernen
Fordi flavonoidene ker blodtilfrselen til nettopp hjernen.  
5. Bedre hukommelse
Sjokolade kan vre med p bremse hukommelsestap. 

- MK -

Slik holder du vekten

Gr du opp igjen i vekt?

5-10 % klarer og holde vekte, resten sliter med akkurat dette. 

Det er vel et kjent problem for mange. Det at man gr opp i vekt etter at man har gtt ned og vrt flink. Dette er veldig lite motiverende og det gjr kanskje at man gir litt opp? Det er et problem jeg har hrt hos mange jeg har jobbet med fr. Det er likevel sm tiltak som kan forskes for og holde vekten man nsker. 

Hsten er her, og hverdagen er i gang for mange. Da er det mange som har som ml at man skal g ned i vekt og man skal bli sunnere. For veldig mange er det ikke selve vektnedgangen som er det vanskeligste. Det holde vekten der man nsker, spesielt de som har gtt ned mange kilo. 


                                                                                                                                                                   (Bilde lnt).
Diett?
Diett er ofte metoden mange bruker for og g ned i vekt. Dette er nok mye av rsaken til at man ikke klarer holde vekten. Om du skal beholde vekten du er ute etter er det livsstilendring som er den mest "sikre" metoden. Flger man en diett, legger man gjerne andre rutiner og vaner. Da har man som regel ikke et vanlig kosthold. Det som er problemet her er at nr du er ferdig med dietten, starter du igjen p vanlig kosthold. Det er her problemet kommer. Da kanskje du begynner med de samme matvarene som kanskje var grunnen til at du gikk opp i vekt?

Livsstilsendring?
Dersom du heller gr ned i vekt ved endre din livsstil. Vil kroppen gradvis vende seg til nye vaner, og disse blir ogs mer naturlige og holde nr vektnedgangen er ferdig. Da har du formet en ny livsstil, som forhpentligvis passer deg og ditt liv. Gr man ned p dietter ved hjelp av supper og shaker eller lignende, vil du ikke ha den kontrollen p hva og hvor mye som er fornuftig og spise og drikke av forskjellige mat/drikkevarer. Derfor er livsstilendring et bedre alternativ en diett. Dette tar som regel lenger tid, men det er verdt det om du vil holde vekten ned over tid. 

Tips til deg, etter vektnedgang
- Legg om livsstilen: dette er lurt dersom du vil holde vekten nede. Ikke hopp p uendelige slankekurer, det ender bare med skuffelser. Gr du ned i vekt ved livsstilsendring vil dette fre til at du lrer deg gode vaner nr det kommer til mat og mltidsrytme med mer. Disse er da lettere og holde i ettertid.

- Vr aktiv: Hva og hvor mye du spiser og drikker etter vektnedgang er vesentlig. Likevel er det viktigste man gjr for og holde vekten, og vre fysisk aktiv. Mlet br vre at man er litt fysisk aktiv hver dag.

- Tlmodighet: Vr tlmodig. Kroppen bruker tid og endre vaner, spesielt om det har skjedd store endringer. Det kan ta opp til flere r fr kroppen vender seg til en ny vekt. Derfor er det svrt vanlig og kunne oppleve kt appetitt og redusert forbrenning i tiden etter du har hatt vektnedgang. Dette er kroppens reaksjon for og f deg til og spise mer og legge p deg. 

- Variasjon: Spis variert og spis riktig mengde. Helsedirektoratet har kommet med anbefalinger i forhold til kosthold. Flger man disse er man sikker p at man fr et variert kosthold. 

Trenger du hjelp til endring av din livsstil. Ta kontakt. Jeg hjelper deg, uansett om det er sm eller store endringer du er ute etter.

- MK -

Lpevettregler?

Dette er kanskje noe tenke p nr du er ute lper?

Det er mye tenke p nr man skal ut ta seg en lpetur ute p denne tiden av ret. Det er mrkt, kaldt og kanskje litt glatt. Jeg sjekker alltid hvordan vr og fre det er fr jeg lper, det er kanskje ikke mrkt nr jeg lper ut, men det kan vre mrkt nr jeg er p vei hjem. Det bli sett er veldig viktig, kle seg med lyse klr og refleks burde alle ha, slik at man blir sett. 

Lpsvettregler

  1. Ha alltid med refleks, det er kanskje ikke mrkt nr du lper ut, men det kan vre mrkt p vei hjem.
    Dette er noe av det jeg ofte tenker p nr jeg ska ut lpe. Refleks er s viktig n som det er mrkt, ofte ser jeg mange som er ute gr og lper uten refleks. De er veldig vansklige se nr man kjre. Derfor er det er smart ha p seg en refleks jakke/ vest p denne rstiden.

     
  2. Brodder/piggsko, n som vintern er her blir det for glatt
    N har det glatt over alt, derfor lper jeg enten med piggsko eller brodder, da fler jeg meg veldig mye tryggere kan lpe mer avslappet, jeg trenger ikke tenke p hvor jeg lper med solide brodder, da er jeg trygg uansett.

     
  3. Riktig klr. pass alltid p ha nok klr p deg, det er kaldt og desto viktigere dekke til kroppen
    N som det er kaldt ute er det veldig viktig kle seg ordentlig. Ha ull innerst og fler lag utp, avslutt gjerne med en vindtett lpejakke, veldig viktig er dekke til akilisen altfor mange har for lite p anklene. 

     
  4. Ta hensyn til andre, om du lper med en gruppe og mter noen andre, ta hensyn slipp dem forbi
    Noe jeg ofte irriterer meg over er at vi ikke tar hensyn til hverandre, om en stor treningsgruppe kommer lpene, skal de holde like mye til siden en mtene gruppe, det er ikke strst frst. Ta hensyn og hold til siden selv nr vi mter noen som gr.

     
  5. Ikke start lpeturen for hardt, da blir turen ofte lang og tung.
    Start lpeturen rolig, starter du turer for fort blir det fort tungt og kjedelig, mye bedre starte rolig og holde gjevt tempo hele turen.

     
  6. Si hei med et smil til de du mter p! Da blir det mye hyggeliger tur, for alle.  
    Ofte nr jeg er ute trene sier jeg hei til de jeg mter. stort sett for jeg er rart ansiktsutrykk tilbake eller et lite nikk. Det koster s lite si hei og smile. det gir mer energi til de du mte.

God tur og god jul til alle! Husk vre litt aktiv, selv i juleferien. 

- MK -

Ukas kt

Ukas lpekt

Ukas lpekt er en kombinasjon mellom 1 og 2 minutter med korte pauser og avsluttes med 30/30. En morsom og effektiv kt som kan gjres bde ute og inne. Lykke til og god kt!

Passer for:
Ukas kt passer for alle, det gjelder bare og starte p eget niv. Hold p i cirka 20-30 minutter med intervaller avhengig av din form og dine ml. Husk at nedjogg er vesentlig for best restitusjon. 


Slik gjr du:
Oppvarming 10-15 minutter

Intervaller
2 min p / 30 sek av
1 min p/ 30 sek av
1 min  p/ 30 sek av
2 min p / 30 sek av
1 min p/ 30 sek av
1 min p/ 30 sek av
2 min p/ 30 sek av
1 min p/ 30 sek av
1 min p/ 30 sek av

Jogge 5 minutter

Intervaller
30 sek p/ 30 sek av x 10-14 stykker

Nedjogg 10-15 minutter



- MK -

Har du prvd dette? En morsom lrdagskt

Funksjonell styrke, som passer alle

I sommer lagde Thor Kristian og jeg en styrkekt som kan gjres bde ute og inne.Vi valgte 5 forskjellige velser der vi frste gang tok 50 repetisjoner av hver velse, deretter 40 repetisjoner og siste runde 30 repetisjoner. Vi gjorde 2 ( 2x 50, 2x40 og 2x30) hele runder av programmet. Vi var varme i kroppen, det var vesentlig for at vi kunne f mest mulig utbytte av treningen. Dette var et morsomt, effektivt og tungt program. Lykke til!

Dette er en morsom treningskt som kan gjre hvor som helst, nr som helst og uten noe spesielt utstyr.
"Det enkle er ofte det beste". 


Slik gjr du:
Varm godt opp, p valgfri mte i cirka 10 minutter. 

Deretter gjr du: 
Ha en stoppeklokke og sett den p 1 min. ( Evt. finnes det mange apper du kan laste ned. Jeg bruker appen SIT, der kan jeg stille inn tid p bde kt og pauser. Jeg stilte inn p 60 sek p og 15 sek av). 
Gjr det du rekker av velsene (repetisjonene) p dette minuttet.
Deretter gjr du 5 spensthopp.
Ha en stoppeklokke og sett den p 1 min.
Fortsett deretter der du "glapp". 
Gjr det du rekker av velsene p dette minuttet.
Forsett snn til alle velsene er gjennomfrt.  ( 50 rep, 40 rep, 30 rep x 2).

1. Fjellklatreren


2. Push-ups

3. Dips

4. Kneby

5. Hip trust


* 5 x spensthopp gjres hvert min.

- MK -

Dette m du f i deg daglig

Liker du lpe og trene utholdenhet?


Dette br du f i deg daglig

Er du en av dem som elsker lpe, og lper flere ganger i uken? Lping er en aktivitet som krever masse og det er derfor ekstra viktig med riktig nring. Jo mer du trener, jo mer nring trenger kroppen. Enkelt og greit. Spiser du ikke nok i forhold til hvor mye du trener, vil dette g utover formen og kroppen p en negativ mte.

Det handler ikke bare om hvor mye du spiser, det er minst like viktig hva du spiser. Det kan vre greit planlegge mltidene p forhnd.

Dropp tomme kalorier
Lping er som mange andre idretter og treningsformer. Det krever ett spesielt sett med ferdigheter. Utholdenhet, friske lunger, og sterke bein er viktig for lpere. Derfor er "tomme kalorier" noe man ikke burde satse p. sats heller p spise mat som er ordentlig og nringsrike. Eksempler her kan vre fullkorn, egg, magert kjtt,  mandler og grnnsaker.  En god balanse mellom proteiner, sunt fett og karbohydrater er viktig.  Dette i form av mye grnnsaker, frukt og br.

Lett fordyelig mat
Det er viktig ikke alltid tenke s mye over hva man spiser. Men nr man lper er det viktig velge mat som er lett fordyelig, siden det ofte blir mye risting og lignende nr man lper. Derfor er det ofte lettere f i seg karbohydratholdig mat fr trening.

Biff for eksempel er kanskje ikke det lureste spise fr en lpekt. Banan er et veldig fint mellommltid som gir rask energi, uten at det metter for mye fr en kt.

Det kan vre lurt spise jevnt utover hele dagen, da slipper du bli sulten og det er lettere holde blodsukkeret stabilt gjennom hele dagen. Dette gjr at det er lettere unng "ettermiddags stsuget" som mange kanskje kjenner igjen.

Tips til de som lper mye:

Magert kjtt
Kjtt er en veldig god kilde til proteiner. Proteiner er med bygge opp musklemasse i tillegg til restitusjon. Du kan velge mellom storfekjtt, kylling eller svin, velg helst magert kjtt. Storfekjtt er en god kilde til jern, noe som er gunstig for damer.

Fet fisk
Fet fisk inneholder essensielle fettsyrer, noe som er vesentlig for oss mennesker f i oss. Dette for bevare en god helse. Det er godt for hjernen,  reduserer risikoen for livsstilsykdommer og det kan ogs vre med p forlenge livet.  Det anbefales at man spiser fisk tre ganger i uken, dette spesielt for deg som lper mye.  Du fr tilskudd av omega 3 fettsyrer og D-vitamin.

Egg
Egg er den beste proteinkilden du kan f, i tillegg til at den inneholder andre viktige nringsstoffer. Ett egg gir cirka 6 gram proteiner.  Det inneholder ogs B- vitaminet kolin som er med p redusere inflammasjon, derfor er dette gunstig for lpere.

Yoghurt/skyr
Yoghurt inneholder en gunstig bakterieflora som er godt for mage og tarm.  Dette er ogs godt for fordyelsen. I tillegg er det rikt p kalsium som er godt for skjelettet vrt.  Yoghurt er perfekt som mellommltid, sammen med litt korn og friske br.

Banan
Dropp sportsdrikk og energibarer som inneholder masse rart. Ta en banan isteden. Bananen gir deg rask og fin energi. Frukten er ogs rik p kalium, fiber, vitamin C, B6 og det finner du antageligvis ikke i sportsdrikken.

Mandler
Mandler er en veldig fin kilde til fett, sunt fett. I tillegg inneholder det vitamin E som er med p styrke immunforsvaret vrt. Dette er en veldig energitett matvare, og en nevne mandler er en perfekt mengde som ett mellommltid. Husk at fett trenger tid fordyes, og derfor er det kanskje ikke det lureste ta rett fr en treningskt.

Grnnsaker og frukt
Grnnsaker og frukt er alltid fint f i seg. En god regel er at jo sterkere og dypere farge frukten eller grnnsaken har, jo strre er helsegevinsten. Salat, grnnkl og andre grnne salattyper er rike p jern, fiber, kalium og vitamin A og C. Dette br man f i seg daglig. Bruk det i salaten til lunsjen/middagen, under plegget p knekkebrdet/skiva eller varm det opp og server det til middagen.

Fullkorn
Det har vrt mye oppstyr rundt karbohydrater de siste rene, og det er derfor mange som ?frykter? denne nringsgruppen. Men sannheten er at du trenger karbohydrater for kunne yte maks p trening. Det er avhengig av at du velger de gode karbohydratene.  Velg grove kornprodukter, fullkornspasta og ris eller quinoa. Husk at fullkorn kan vre tungt fordyelig. Derfor er det smart legge fullkorns mltidene til etter trening.

Stpotet
Stpotet er en grnnsak som man absolutt br bruke. Tross sitt navn er dette en grnnsak som tilhrer gulrotfamilien og ikke en potet.  Stpoteten inneholder kostfiber, vitamin C og betakaroten og den er full av antioksidanter. Stpoteten er naturlig st, og den passer ogs bruke til baking og dessert p grunn av dette.

Vann
Vann er veldig vesentlig for deg som lper mye. Det er viktig f i seg tilstrekkelig i lpet av en dag, ellers vil du kjenne dette p formen. F i deg cirka 2 liter om dagen, avhengig av trening og temperatur.

- MK -

En spennende start - et tilbakeblikk

Artikkel om folkehelseutdanningen og MK- Personlig Coaching

Hgskolen i Hedmark tok kontakt med meg og lurte p om jeg kunne fortelle litt om mitt studielp p Campus Elverum i lpet av de fem rene jeg har vrt student der, og fortelle om MK Personlig Coaching. Det ble en fin artikkel, og jeg hper flere nsker studere folkehelse, og hjelpe andre mennesker. Tusen takk!

Artikkel skrevet av Pernille Lier Bjrnstad i 

Etter fem r som student p CampUs Elverum har Marte Kristiansen startet sitt eget firma. ? Dette har jeg drmt om lenge, sier hun .

- Firmaet, MK Personlig Coaching, har som ml hjelpe folk som nsker livsstilsendringer uansett niv, forteller Marte som kan bist med bde trening- og kostholdsplaner, og styrke mentale ferdigheter.

Hun flyttet til Elverum for studere Bachelor i folkehelsearbeid. Studiet ga mersmak og hun gikk videre p Master i folkehelsevitenskap med vekt p livsstilsendringer. Mens hun skrev masteroppgava si tok hun ogs et rsstudium i mat, ernring og helse.

Hun kommer opprinnelig fra Oslo, men tok med seg kjresten og hunden til Elverum,kjpte seg hus og etablerte seg her. Hun har erfart at studiene p Terningen Arena er av god kvalitet.

- I de topp moderne skolefasilitetene fr man variert undervisning, bde praktisk og teoretisk. I Bachelor i folkehelse, hvor man har mange aktiviteter og turer med klassen, fr man et spesielt godt forhold til medstudenter, og blir en del av et godt studiemilj, sier Marte.

- Jeg vil absolutt anbefale det til andre, fortsetter hun, og beskriver studiet som variert, der de lrer mye om mange ulike fagomrder. ? Du lrer alt fra folkehelse, fysisk aktivitet i forskjellige grupper, dans, svmming og ernring, bare for nevne noe.

Varierte karrieremuligheter
N kan Marte for eksempel jobbe p rehabiliteringssentre for hjelpe folk tilbake i arbeid etter ulykker eller sykdom, p overvektsklinikker eller p hjerte- og lungeklinikker. Eller hun kan bli aktivitets- og kostholdsveileder, og hjelpe folk med livsstilsendringer.

- Variasjonen i fag og fagomrder er spennende. Det gjr at vi fr et bred kunnskap innen helse, s mulighetene er store og mange, sier Marte.


Vanskelig arbeidsmarked
Hun har lenge drmt om starte bedrift for seg selv, men en annen grunn til at hun valgte det er fordi det kan vre vanskelig f seg jobb. Folkehelseutdannelse er forholdsvis nytt i Norge, men Marte tror det vil bli mer behov for flere med hennes bakgrunn etter hvert.

- Folkehelseproblemene i Norge kommer til ke. Trolig vil barnehager og barneskoler bli en viktig arena for oss med folkehelsebakgrunn, mener Marte.

Sendte brev til helseminister
- Det er for f som vet hva vi er gode for, tror jeg. Dette er noe samfunnet burde legge bedre frem, oppfordrer hun. Derfor sendte Marte brev til helseministeren tidligere i sommer og forklarte situasjonen. ? Han var helt enig i at dette var noe ta tak i, s vi fr se om det skjer noe, sier hun. Frst og fremst skulle Marte nske at de med folkehelseutdannelse hadde ftt en tittel, noe de ikke har per dags dato. ? Man blir undervurdert fordi man ikke har noen tittel, og det gjr det utfordrende f jobb, sier hun.

Allerede kunder
Sttten Marte fr fra foreldrene og broren, som ogs har enkeltmannsforetak, har betydd mye. Det gjorde at hun turte satse. Til tross for at MK- Personlig Coaching ble startet n i september 2015, har Marte allerede ftt mange kunder. -Det er veldig spennende, sier hun og gleder seg til se hva tiden framover vil bringe.

- MK -

Nyttige tips for deg?

Enkle lpetips - for nybegynnere og viderekommende

Lping og jogging er aktiviteter som er krevende fordi du hele tiden m lfte din egen vekt opp og frem i hvert steg. Derfor er lping og jogging en av de mest effektive formene for trening per tidsenhet.

Viktig vite er at det ikke finnes noen riktig eller feil mte lpe p, alts lpeteknisk. Dette er alts ikke noe du skal henge deg opp i, uansett hvor mye det skrives om dette i dag.

Hvordan du trener lping, er mye mer hensiktsmessig fokusere p. Dersom man skal bli bedre til lpe gjelder det lpe, enkelt og greit. Et stikkord er variasjon. Her gjelder det variere intensitet, varighet og underlag. I tillegg kommer de forskjellige treningsformen.

Intervalltrening
Intervalltrening er en samlebetegnelse p trening som foregr med raske lpsdrag og pauser innimellom. Nr er jeg s klar for begynne eller drive med intervaller? Det anbefales at man br klarer lpe rolig sammenhengende i 30-45 minutter fr man starter med intervalltrening.

Det er veldig vanlig at intervalltrening blir kjrt for hardt. Dette har ingen gunstig effekt, fordi dette frer til at kroppen trenger lenger restitusjonstid. I tillegg vil du ha en heller drlig opplevelse av denne for harde kta. Det er bedre gjre intervallene litt roligere, slik at du kan f en jevn progresjon i formen. En god huskeregel er at du alltid skal klare litt til nr du er ferdig med intervallene. Da har du tatt i akkurat passe, og kroppen henter seg fortere inn igjen.

Det finnes veldig mange mter trene intervaller p. Langintervaller, kortintervaller, fartslek, stigningslp og progressiv trening. En av de viktigste fordelene med mlletrening er mulighetene for mling og kvalitetskontroll av treningen.


Fartslek
Oppvarming 15 min. Drag 8 min, 6 min, 4 min, 3 min, 2 min, 1 min, Pause mellom hvert intervall, halve lengden av intervallet i joggefart.

Farten p dragene kan noe lavere enn farten du har p en 5 eller 10 km. Men husk igjen at du ikke skal henge deg for mye opp i farten, men heller flge med pulsen Her finnes det et utall av muligheter nr det gjelder drag, vr kreativ og velg litt forskjellig lengde, korte eller lange drag.

En effektiv metode sjekke hvordan kroppen tler intervalldragene er se p det vi kaller fallpulsen. Fallpulsen er den forskjellen det er p pulsen idet du avslutter intervalldrager til du starter neste drag. Med andre ord, hvor mye pulsen faller i pausen eller den perioden du lper saktere. Det er normalt ha en fallende trend utover i intervallene. Det vil si at pulsen faller mindre og mindre i pausene. Om du opplever lite eller ingen fallpuls belaster du ganske enkelt for hardt. I en optimal intervall/fartlek har man ogs en fallpuls i det siste draget.

"Opp og ned trening" (basert p en person som lper 10 km p 50 minutter)
Oppvarming 15 min
+ 5 min i 6.00 min/km fart (pausefart)
+ 10 min i 5.15-5.20 min/km fart
+ 5 min i 6.00 min/km fart (pausefart)
+ 10 min i 5.15 - 5.20 min/km fart
+ 5 min i 6.00 min/km fart (pausefart)
+ 5 min i 5.10- 5.15 min/km fart

-  avsluttet med 10 min nedjogg.

Denne formen for trening er krevende bde fysisk og psykisk. Dette er en flott treningsform p mlle. Det er aldri noen passiv hvile, og dette gjr at du utfordrer utholdenheten. Dette er veldig aktuelt dersom du ver p lpe uten hvile (hvis du skal lpe et lp for eksempel). Puls og pust fles gradvis mer ubehagelig utover intervallkta, du merker det mest p pusten.Pulsen kontrollerer du kanskje med en pulsklokke. Om pusten ender opp som hyperventilasjon har du tatt i for mye, s pass p at du ikke kommer inn i et slikt puste mnster.
Kortintervall
Oppvarming 15 min + ( 10 x 45 sek innsats, pause 15 sek) + 5 min jogg og gjenta alt en gang til + jogg ned 10 ? 15 min. Denne formen for intervalltrening er veldig gunstig, fordi pausene er s korte at du fr en veldig fin progresjon i pulsen. Du holder pulsen relativt hy over tid.

- MK -

Hvorfor s vanskelig jobbmarked?

Jobbmarkedet kan vre vanskelig for oss nyutdannede

Jeg har n skt jobber i over 1,5 r. Jeg ble ferdig med min mastergrad i folkehelsevitenskap for over et r siden. Siden da har jeg skt jobber innen fagfeltet helse og folkehelse. Dette skulle vre vanskeligere enn jeg hadde sett for meg. Det er veldig kjedelig velge ta hyere utdannelse som jeg har gjort. Jeg valgte ta en bachelor, et rsstudium og en mastergrad. Dette gjorde jeg fordi jeg ofte har hrt fra andre at det er lurt utdanne seg. Dette er noe jeg er helt enig i, og jeg angrer ikke p utdannelsen eller p at jeg har utdannet meg. Ikke i det hele tatt. Men at det skulle ta s lang tid f seg fast jobb innen folkehelse hadde jeg ikke sett for meg. Derfor valgte jeg starte for meg selv i august 2015. Dette er veldig spennende, men i en startfase er det alltid greit ha en sikker jobb og en sikker inntekt. Dette gjr at jeg har ting og gjre, og jeg fr frisket opp det jeg har lrt p skolen de siste 5 rene.

Mitt eget foretak
Som nevnt over startet jeg derfor mitt eget. Noe jeg lenge har tenkt p og drmt om. Hvorfor ikke tenkte jeg. Ingen kan stoppe meg, om jeg selv nsker og har ml, noe jeg har med MK- Personlig Coaching. Dette har vrt et veldig spennende prosjekt, og jeg har n holdt p med dette i 9 mneder. Veldig spennende. Min egen sjef. Perfekt spr du meg. Men en fast jobb i tillegg, hadde vrt bra. Jeg gleder meg til den jobben dukker opp. 

Utdannelse eller erfaring?
Jeg har n skt p mange relevante stillinger, frst og fremt p stlandet. Det er nok mange om de samme jobbene, fordi de fleste med folkehelseutdanning kanskje er i samme situasjon som meg? Det som er kjedelig, er at det virker i de fleste tilfeller som om erfaring kommer fr utdannelse. Er ikke dette litt rart? Vi unge blir oppfordret om ta utdannelse. Da velger man utdannelse og erfaring er ikke da alltid like lett bryte igjennom p. Nr jeg var student hadde jeg ingen relevante jobber, jeg jobbet for leve litt mer en studie stipendet. Hvorfor skal erfaring nesten i alle tilfeller veie hyere enn utdanningen? Er det fordi man er ung kanskje? Hvorfor skal man i s fall undervurderes fordi man er ung? Alle har jo vrt unge og uten erfaring engang?. La oss f en sjanse? Det er jo snn det burde vre. Jeg og mange andre velger hyere utdanning fremfor erfaring. Var dette kanskje et feil valg? Det fles litt snn. Her sitter man, med en utdannelse. Som i mine yne egentlig er ganske unik og veldig viktig i dagens samfunn. Men jeg skulle kanskje heller bare begynt rett i jobb enten etter videregende eller etter min bachelorgrad?

Ikke vet jeg, det er jo umulig svare p. Men det kan fles litt snn. Du har ikke nok erfaring har jeg hrt altfor mange ganger det siste ret. Ok s har jeg kanskje ikke det? Men jeg m jo f starte et sted? Jeg gleder meg veldig og det er sikkert derfor det er s kjedelig g "vente". Alt i alt, gir jeg s klart ikke opp. Det er jo en spennende prosess. 

Jeg kunne bare nske at folkehelse ble mer fremmet i Norge. Hvor viktig er ikke folks helse? Det er jo s innmari viktig, og s innmari spennende. Det trengs kanskje flere relevante stillinger? F folkehelsen frem! Ikke undervurder den. Vi m bare f sjansen til jobbe med det vi virkelig liker og brenner for. Folkehelse er viktig, det er s mye viktigere enn man tror. Det er s mye strre enn man er klar over. Hvor skal det ende? Samfunnet og folkehelsen er jo i endring hele tiden, kanskje mer en fr.

NAV har heller ikke troa p denne utdannelsen virker det som, ettersom de ikke har stttet meg med en krone ila denne tiden jeg har gtt arbeidsledig. Snakk om urettferdighet. Gtt 5 r p hyere utdanning, ogs fr man ikke sttte nr man er uheldig ikke fr seg jobb nr man er ferdig. De sammenligner meg med de som har jobbet fult, og mener jeg ikke har tjent nok for opptjene meg dagpenger. Nei det er vel kanskje ikke s rart nr jeg har studert fult i 5 r? Urettferdig system. Skjnner ikke de som klarer lure seg til penger herifra jeg. 

Folkehelse er spennende, og jeg hper jobben dukker opp snart. Jeg har troa. Jeg kunne bare nske at folkehelsestillinger ble mer attraktivt og mer tilgjengelig. Heia folkehelsen!! 

- MK -

Stressende frjulstid?

Er du stressa?

Ofte kan man forbinde stress med tidsklemma. Likevel er det mange som jobber bedre under litt press, uansett hva det gjelder. Det er imidlertid store forskjeller p hvor mye press hver enkelt trenger eller tler fr det oppleves som negativt. Det kommer ofte et punkt der man ikke fler det er riktig lenger. Man fler ofte at man ikke strekker til.

For mye eller for lite?
Stress kan alts vre positivt i sm mengder, og n vi fler oss utfordret og er klare for ta fatt p oppgaver og utfordringer. Da kjenner vi at adrenalinet kommer og at stresset er en positiv energi nr vi skal utfre oppgaven. For lite press trenger heller ikke vre positivt. Om presset er for lite, kan det ogs oppleves stressende. Negativt stress handler rett og slett om at vi er utenfor flytsonen vr. Presset kan alts bde vre for stort eller for lite. 

kende problem
Stress er i dagens samfunn et kende problem, ofte strre en det man skulle tro. Det blir alts mer og mer vanlig i alle aldersgrupper i samfunnet. Det kan g s langt at man trenger hjelp til bli kvitt stresset. Vi er forskjellige og reagerer forskjellig p situasjoner og aktiviteter. Noen klarer ikke roe ned kroppen etter at de har vrt aktive. Langvarig overbelastning og stress har gradvis frt til at disse har ftt en ubalanse i kroppen, og dette resulterer blant annet i at stressdelen i nervesystemet fortsetter vre aktivert selv etter at stressen egentlig skulle vre avsluttet. Dermed blir det vanskeligere roe seg ned og f tilstrekkelig restitusjon. 

Ulike typer mennesker
Vi mennesker er forskjellige, og derfor reagerer vi helt forskjellig. Noen blir fort stresset og andre er generelt roligere. Det finnes likevel noen som ikke er kjent for la seg stresse, men likevel kan bli utbrent fordi de kommer i en vedvarende situasjon som gradvis sliter dem ut. 

De frste tegnene
De frste tegnene p at man stresser for mye, er kt forekomst av feilreaksjoner i det man gjr, at man glemmer opplagte ting man burde ha husket og at man arbeider lenge uten f gjort s mye mer av den grunn. Det kan variere fra person til person nr og hvor fort slike tegn oppstr. 

Symptomer p for mye stress:
Fysiologiske:

- Hodepine
- Anspent
- Muskelsmerter
- Svnproblemer
- Drlig immunforsvar
- Kvalme
- Utmattelse
- Halsbrann og/eller sure oppstt
- Tretthet

Kognitive:
- Konsentrasjonssvikt
- Glemsomhet
- Drlig(ere) prestasjoner

Stress er alts positivt i passe mengder, pass p og lytt til egen kropp og hode. Vr realistisk nr det kommer til hva du skal rekke og hvordan du skal strekke til.

- MK -

Vet du at dette er livsviktig?

Husk, du m ha kalorier for overleve

Kalorier (kcal) er ikke farlig. Det virker som det er mange som tror kalorier er farlig, det er et veldig belastet ord. Hva er kalorier? Hvor mange kalorier trenger vi? Kalorier er energiinnholdet i mat og drikke. Det er en mleenhet for energi.  Mat og drikke inneholder energi og derfor fr vi kalorier derifra. Energi kan verken oppst eller forsvinne, den kan kun omdannes. Fra en form til en annen. Det som skjer nr vi spiser og drikker er alts at energien i maten/drikken blir til energi i kroppen.

Vi fr denne energien fra maten og vi har tre energigivende nringsstoffer. Karbohydrater, fett og proteiner. Alkohol er en fjerde, som oftest kommer fra drikkevarer og ikke mat. Energien fra karbohydrater, fett og proteiner blir tatt opp i kroppen slik at vi fr energien vi trenger til fungere i hverdagen. Med andre ord. Kalorier er livsviktig for oss alle!


Karbohydrater, fett og proteiner
Disse inneholder ulike mengder med kalorier per gram. 1 gram karbohydrater og 1 g proteiner inneholder 4 kcal, mens 1 g fett inneholder 9 kcal. 1 g alkohol inneholder 7 kcal. Kalorier er noe det ofte er mye snakk om i en livsstilsendringsprosess. Det er energiforbruk som avgjr hva vi veier.  

Individuelle behov
I dagens samfunn er det veldig mye snakk om kalorier. Et sprsml for mange er ?hvor mye kalorier skal jeg spise??. Det er veldig individuelt og avhengig av kroppsstrrelse, kjnn, alder, aktivitetsniv og hverdagen generelt.  Andre faktorer kan ogs spille inne. Svn og stressniv kroppen har.

Ikke tell kaloriene
Det telle kalorier er ofte en drlig ide. Dette kan fre til undvendig stress hos mange. Det er viktigere tenke p at kaloriene man putter i seg, br komme fra ?riktige? kalorier.


Kroppens energiforbruk
Kroppen bruker energi hele dgnet (basalforbrenningen).  Dette er rett og slett for holde kroppen i gang, selv nr du sitter/ligger helt rolig.  Vi bruker kalorier konstant, hele dagen. Derfor trenger vi pfyll av energi i form av kalorier. I likhet med energibehovet er basalforbrenningen ogs individuell hos mennesker.  Pvirkende faktorer her kan vre kjnn, kroppsvekt, hyde og muskelmasse.

Balanse er det beste
Balanse er et veldig viktig begrep nr det kommer til snakk om kalorier. Vi alle har ulikt energibehov, vi har ogs ulike ml og nsker i hverdagen. Dersom man nsker kt muskelmasse, spiser man gjerne mer proteiner. Trener man mye utholdenhet er behovet for karbohydrater vesentlig p grunn av intensive kondisjonskter.  Uansett er det nskelig at maten vi spiser skal gi oss riktig energi, ut i fra vr hverdag og vre ml. Det skal gi oss energi og en sunn helse. Husk balanse. Det er viktig nr det gjelder kaloriinntaket, vekt og kosthold. Ekstremt er verken bra den ene eller andre veien. Alt med mte.


HUSK:
Ikke tenk p alt du ikke kan spise. Dette gjr deg bare stresset og trist. Tenk p alle ?riktige? og ?sunne? kaloriene du kan nyte fordi kroppen trenger det for fungere til alt det du nsker oppn.  De vil ogs gi deg mer overskudd.

- MK -

Er du s sunn som du tror?

Er du s "sunn" som du nsker?

Er du en av dem som leser masse p nettet om hva du skal, br og kan spise eller flger mattrender? Det er det som er s vanskelig med internett. Du vet aldri om det du leser er riktig for deg eller ikke. Derfor br du ofte sjekke opp personene som skriver og uttaler seg fr du skal tro blindt p det som str. Det var en periode det var veldig mye snakk om kutte ut brd og alle mulige karbohydratkilder. Det funker kanskje for noen, men det betyr ikke at alle da skal kutte ut brdmat og karbohydratkilder. Det kan godt vre mange i dagens samfunn, gr rundt og tror de lever sunnere enn de egentlig gjr. 

Usunt kosthold er mer og mer vanlig i dagens samfunn, det er heller ikke noe man br tulle med. Usunt kosthold str hyt p lista over dd i Norge. Dd fr fylte 70 r skyldes hovedsakelig hjerte- og karsykdommer og kreft, som begge er livsstilssykdommer. Begge sykdommene pvirkes av mten vi lever p, inkludert kosthold: For mye mat og feil mat er ofte vesentlig. Inntaket p mettet fett har kt veldig i Norge. Bearbeidet kjtt, snacks og fete meieriprodukter er de strste synderne nr det kommer til mettet fett. Fett er ikke fett, det er veldig viktig f i seg riktig type. Sunt, umettet fett er bra fett.

Problemet i dagens samfunn er at veldig mange tror de er sunne, kanskje fordi de flger tips og triks de finner p nettet eller andre steder. Vi er forskjellige og reagerer forskjellig p matvarer. Det er blitt veldig vanlig kutte gluten, selv om man kanskje ikke er allergisk. Mange bytter ogs ut til snacks som er "lettere", det f vet er at mange av disse inneholder mer karbohydrater. Du m ikke la deg lure. Salt og sukker er ogs dessverre ingredienser man finner "skjult" i de fleste ferdigretter og lignende. Mange ender derfor opp med f i seg mye usunt, uten at de kanskje mener eller skjnner hvor det kommer fra. Ingenting er farlig i sm mengder, men du tror kanskje du er sunnere enn du er?

Kutter du matvarer du kanskje trenger?
Er du en av dem som tler bde melk, laktose og gluten? Men du kutter det likevel? Det er noe man ikke burde eller trenger gjre dersom man ikke har pvist eller har mistanke om allergi. Spiser du glutenfritt uten trenge det, mter du ikke kroppens behov for jern og diverse vitaminer. Dette kan vre uheldig for deg og din kropp. Jern er nemlig viktig for en rekke viktige funksjoner i kroppen. Kutter du melkeprodukter kan sjansen forstrres for jodmangle. Dette kan fre til alvorlig helserisiko. Det er ofte kvinner som er mest opptatt av helserdene som str rundt omkring. Kvinner som er gravide eller ammende m vre ekstra forsiktig med flge rd de ikke vet fungerer for en kropp i forandring. Fr du for lite jod nr du er gravid eller ammer gr dette utover barnet i tillegg til deg selv. Jod er avgjrende for en rekke hormoner og for normal vekst og utvikling av nervesystemet hos barnet. 

Er du s sunn?
Stress og kosthold kan vre en vanskelig kombinasjon. Mange sliter kanskje med kostholdet, fordi de generelt har for mye stress i livet sitt. Stress er med p pvirke fordyelsen i kroppen vr. Mange kutter ut gluten fordi de har hrt det er usunt, det gjelder velge de grove produktene nr du har mulighet til det.  Det er lurt rdfre seg med fagpersoner fr man tar avgjrelser som har med kosthold gjre. Det du putter i kroppen din er viktig, og jo mer riktig jo lettere er det at kroppen vil fungere optimalt. Kombiner dette med daglig fysisk aktivitet. 

Kosthold og aktivitet
Kosthold kan vre komplisert, men man trenger ikke gjre det vanskeligere enn det er. Det viktigste er at du har et sunt, balansert og et kosthold som passer for DEG og DIN livsstil. Ingen er like, vi reagerer forskjellig, har forskjellige allergier, forskjellig hverdag og generelt er vi alle veldig forskjellige. Ikke gjr som alle andre og tro det fungerer for deg. Prv deg frem, snakk med folk som kan det. Mat og kosthold skal vre positivt for deg og din kropp. Det skal ikke vre noe du M eller SKAL. Mat trenger vi for overleve, for holde kroppens system igang og for klare vre liv. Mat er ikke mote eller trender. Mat er ikke mat, mengde er ikke mengde. G ut i fra din egen vekt, aktivitetsniv og din hverdagssituasjon. Du kjenner kroppen din best. Hver aktiv minst 30 minutter hver dag, sammen med et kosthold som passer deg, og mye er gjort.


- MK -

Stress ker risikoen for dette

Stress kan fre til mange alvorlige sykdommer

Det skjer mye med kroppen nr den utsettes for stress. Stress er mer alvorlig for kroppen enn man selv er klar over. Derfor er det viktig ta hensyn til dette i hverdagen. Kronisk stress er en stor byrde for mennesker og har konsekvenser for helse og velvre. Hvis kroppen vr er stresset over lengre tid kan det skade organer og celler i hele kroppen.



 

Hva skjer i kroppen nr du stresser?
Stress frer til at binyrene aktiveres og produserer kt mengder av hormonene kortisol, adrenalin og noradrenalin. Det er de samme hormonene vi produserer i en "fare situasjon". Disse hormonene sender ogs signaler til hjernen om aktivere vrt autonomiske nervesystem. Det autonomiske nervesystemet er den delen av nervesystemet vrt vi ikke har noen direkte kontroll over. Det er autonomt, eller selvstyrt. Hormonendringene kan gjre mye forskjellig med kroppen vr. Her er symptomer eller sykdommer som kan oppst:

1. Hjerte- og karsykdommer
2. Irritabel tarm
3. Overvekt og diabetes
4. Infeksjoner
5. Kreft
6. Hrtap og uren hud
7. Nedsatt fruktbarhet
8. Nedsatt hukommelse
9. Hodepine og migrene
10. Drligere svn
11. Muskelplager
12. Angst - og depresjoner

- MK -

Min oppvekst og treningshistorie

Min aktive barndom, 1990-2007

Jeg har helt siden jeg var liten jente vrt aktiv. Dette er fordi mine foreldre og min familie er en aktiv gjeng. Og det er derfor jeg er blitt den jeg er i dag. Selv om jeg alltid har vrt aktiv har jeg aldri drevet med noen form for idrett eller konkurranse. Dette fordi jeg aldri har hatt interesse av dette. I familien min var vi alltid p tur i helger og ferier. Ingen unntak, vi mte vre med uansett vr, vind og planer. Dette er noe jeg synes var veldig urettferdig nr jeg var liten. Men jeg ser verdien i dette den dag i dag. Jeg er s takknemlig for at jeg er vokst opp med tur og aktivitet. Det har gjort at jeg er glad i aktivitet, jeg er glad i vre ute og jeg er ser verdien i det vre fysisk aktiv.


Min mamma og pappa har vrt over gjennomsnittet spreke. Mamma har vrt verdens beste langdistanselper og pappa har ogs vrt veldig god til lpe. S lping er kanskje noe som ?ligger i blodet mitt?. Likevel har jeg aldri blitt pvirket til drive med idrett s lenge jeg ikke hadde lyst selv, s lenge jeg var aktiv generelt. Det er mange som mener jeg burde drive med lping, akkurat p grunn av dette. Men til n har jeg kun nsket lpe, fordi jeg synes det er deilig og fordi det gir meg energi.Jeg har som sagt alltid vrt aktiv. Men jeg begynte ikke trene fr jeg gikk p videregende. Jeg gikk p idrettsfag, og trening ble mer en del av hverdagen min. Jeg lp noen turer nr jeg nsket det, i tillegg til gturer. Ikke noe spesifikt.


(Bilde fa DN)

Ble kjreste med en som drev med idrett, 2007
I 2007 ble jeg sammen med Thor Kristian som jeg er samboer og forlovet med n idag. Han drev aktivt med padling, og var en av Norges beste junior padlere p den tiden. Jeg begynte etter hvert trene mer med han, bde lping og padling. Vi padlet etter noen r ?Guden? som er et padlelp som gr i Danmark. Over to dager, p totalt 120 kilometer. Dette var en veldig morsom og vond opplevelse. Dette var vel kanskje en av mine frste konkurranser. Jeg burde ha padlet dobbelt s mye fr vi gjennomfrte lpet, men jeg kan hvis jeg vil og vi fullfrte med glans. Vi kom totalt inn p 9 timer og 41 minutter.


Flyttet for studere, august 2010
Jeg ble mer og mer interessert i trening, og det ble mer strukturert og variert. Jeg flyttet til Elverum for studere, folkehelse. Etter 3 r p bachelor i folkehelse fant jeg helse, livsstil og trening enda mer interessert. Jeg begynte trene mer og mer strukturert. Jeg ble ogs mer bevist p valgene jeg tok generelt nr det kom til helse. Jeg lp mer og mer, og fant mer og mer glede ved trene og vre aktiv. Jeg startet p master i folkehelse. Her lrte jeg enda mer, og er n enda mer bevist p hvor viktig trening og aktivitet er, sammen med et balansert kosthold. Jeg startet ogs lpe litt lp, 10 kilometere. Og jeg gjorde det bedre enn jeg selv hadde trodd.

TZ NACHT 7-HEUVELENLOOP
En av mine frste lpekonkurranse, november 2013
Jeg ble invitert ned til Nederland av mamma, hun var invitert dit p et lpsarrangement. Vi hadde en morsom jentetur. Vi deltok begge i et kveldslp som ble arrangert, en 10 kilometer. Mamma og jeg startet sammen, for mamma er fortsatt veldig sprek. Etter 2 kilometer, sa mamma at jeg bare mtte lpe. Hun hadde en drlig dag, og jeg en god. Jeg lp og det var publikum rundt i hele lypa, og veldig morsom og god stemning. Jeg tok igjen folk hele tiden, og ingen tok igjen meg. en helt fantastisk flelse. De snakket ikke engelsk eller norsk underveis s klart. Men jeg hrte de ropte p meg, hva de ropte skjnte jeg ikke. Jeg bare smilte og lp videre. Jeg kom til ml, de siste 2 kilometerne var tunge. Da jeg kom i ml, kom en av arrangrene etter meg og hang en medalje rundt halsen min. Dette er vel noe alle fr p et snt lp tenkte jeg, mens han sa noe til meg p Nederlandsk. Jeg ba han snakke engelsk. Da fortalte han meg at jeg hadde blitt nummer tre av alle damene. Jeg trodde ikke det jeg hrte. Nummer tre, p min frste ordentlige lpekonkurranse. Mamma kom i ml like etter. Jeg fortalte henne historien og hun synes s klart dette var veldig morsomt. Dette ga mersmak til trene mer spesifikt p lping, og jeg har lpt noen konkurranser etter det. I 2016 har jeg slitt endel med litt skader, og det er jo alltid like kjedelig, hper p bli kvitt dette snart. Jeg er fortsatt aktiv, trener mye og trives med det. I tillegg jobber jeg som trener, PT og kostholdsveileder. Veldig givende og spennende mte jobbe p. 

- MK -

Hva med vre din egen mental trener?

Mental trening - vesentlig for n personlige ml

Mental trening og mental styrke er noe alle mennesker trenger, uansett ml og forutsetninger. Alt vi gjr styres fra hodet. Derfor er det absolutt verdt trene hodet. klare sette seg ml er et stort og viktig steg i jakten p mental styrke.


Hva er mlet?
Hva er mlet ditt og nr har du ndd det? Ved sette gode, mlbare ml og ha en plan p hvordan du skal n mlene kan gjre at du blir mer motivert og jobber bedre.  Mlsetting er derfor ett viktig verkty du kan bruke innenfor mental trening. Men hvordan gjres det tenker kanskje du?

Motivasjon, nkkelen
Det virker kanskje veldig enkelt nr du ser drmmene dine skrevet ned p et papir. I praksis kan det kanskje fles vanskeligere. finne frem til et ml ogs motivere seg selv til n det kan vre vanskelig i seg selv. Motivasjon er nkkelen. Uten motivasjon som driver deg er det kanskje vanskelig oppn den effekten som er nskelig. S hvor og hvordan finner du motivasjon til n ditt ml? Da m det graves litt. P tide skrive ned drmmemlene dine.

Drmmefangeren, trr drmme
Hva er egentlig drmmemlene dine? Legg vekk bekymringer og begrensninger og kjenn etter hva som hadde vrt kult, fint eller ndvendig oppn i ditt liv. Hvilke flelser fr du i kroppen nr du ser for deg dette? Kast alle hemninger, glem hindringer og fokuser p mulighetene. Se p ?drmmingen? som en del av vingen til positiv tankegang. Skriv ned 3-6 drmmer.

Kompasset, din veileder
Det er veldig viktig bli klar over sine egne drmmer. Dette henger som oftest sammen med de mlene du bevist eller ubevist har satt deg. Bruk drmmene dine som et kompass. Bruk det nr ting er vanskelig eller nr du roter deg bort. Du skal ogs bruke det for sjekke om du er p rett kurs. Det er likevel opp til deg selv hvordan du kommer deg frem og hvordan veien til mlet er og blir. Kompasset er kun en veileder. Nr du er mer bevist p hva du vil, er det p tide lage en plan. Velg 1-3 ml du nsker oppn. Bruk SMART- modellen for sjekke om mlet er realistisk. Viktig huske at mten du definerer mlene dine p innebrer en prosess, ikke et utfall. Det m vre noe du selv har kontroll over, faktorer du helt selv kan styre. Husk vre smart og fokuser p prestere s bra du kan.


Attraktivt ml
Nr har du kommet s langt at du har satt deg et ml, og begynner vite hva du vil. Tenk gjennom hvordan du skal komme deg til mlet. Her kan det vre lurt lage en handlingsplan. Her kan du beskrive handlinger du m gjre for komme nrmere mlene dine. Her er An i SMART- modellen vesentlig. An str for Attraktivt. Det skal alts vre noe du virkelig har lyst til starte med, kanskje med det samme?

Prosessen mot mlet
Nr du er i gang med mlet, er mye gjort. Du er da allerede kommet langt i bruken av mental trening. Ikke la ting eller elementer forstyrre deg p veien mot mlet. Bruk tid p se for deg typiske ?trusler? som du gjerne kan velge istedenfor det som var planene. Da er du mer rustet til motst disse om de skulle dukke opp. Sterk selvtillit er en fordel p veien mot mlet.  Ikke la mlet bli delagt om veien til mlet skulle bli vanskeligere enn planlagt. Dette gjr deg sterkere, og man lrer av feile. Lr deg, frst som sist. Trekk frem noe positivt, uansett hva som skjer.

P veien mot mlet
Dette trenger ikke vre lett, eller fort gjort. Alt trenger heller ikke g som planlagt, men tenk positivt. Og lr av egne feil. Men mental trening er uansett nyttig. Livet er for kort til ikke jobbe mot de mlene og drmmene man har. Men husk ha det gy, mental trening skal vre gy. Spesielt reisen mot mlene og drmmene. Flelsen av f til noe du har sett for deg, er uslelig. Ha det gy med det du gjr, uansett hva mlet ditt er. Noen ganger tar du store skritt fremover, bakover eller blir stende stille. Andre ganger holder det med sm skritt. Men du m ogs lre deg at du kan miste motet og falle av lasset. Da gjelder det tenke tilbake og bruke verkty og det mentale p best mulig mte.

Husk du kan det du vil!

Foto: Jon Anders Martinsen


- MK -

Dette burde du vite om karbohydrater

Karbohydrater


Karbohydrater er en samlebetegnelse p stivelse, sukker og kostfiber. Dette finnes i for eksempel gryn, mel, potet, spagetti, brd, ris, msli, grnnsaker og frukt. Det er anbefalt at 50-60 % av energien vi fr i oss per dag skal best av karbohydrater. Karbohydrater er en viktig energikilde, spesielt for dem som trener mye. Inntak av karbohydrater kan vre avgjrende for en best mulig restitusjon. 

Stivelse
Matvarer som er rike p stivelse er en god energikilde og har strste andelen av karbohydrater. Det finnes rikelig av stivelse i produkter som mel, gryn, brd, pasta, ris og mais. Det finnes ogs i poteter, bnner og noen rotfrukter.

Kostfiber
Kostfiber er bra for magen. Dette gir ikke mer energi, men har stor betydning for hvordan du fler deg. Kostfiber er ufordyelige bestanddeler som finnes i grnnsaker, kornblandinger, rotfrukter, frukt og br. Kostfiber deles i to grupper. Opplselige og ikke ? opplselige. De opplselige kostfibrene, som finnes i havre, korn og frukt pvirker blodkolesterolet, blodsukkeret og insulinet. Ikke- opplselige kost-fibre holder magen i form og reduserer risikoen for forstoppelse. En voksen person br spise 25-35 gram med kostfiber per dag

Sukker
Sukker gir energi. Det kan forekomme p to forskjellige mter i mat. Enten naturlig eller tilsatt. Naturlig sukker finnes i frukt, br og rosiner. Tilsatt sukker finnes i godterier, kaker, saft og brus. Det anbefales at maks 10% av den totale energimengden br komme fra raffinert sukker. Appelsinjuice og appelsinbrus inneholder like mye sukker, forskjellen ligger i at sukkeret i brusen er tilsatt, mens sukkeret i juicen kommer fra appelsinen. Juicen inneholder i tillegg C-vitamin, betakaroten, kalium, kalsium, fosfor og magnesium. Derfor er juicen helt klart det beste alternativet. Dersom du skal velge, er det derfor best velge det alternativet som inneholder andre nringsstoffer i tillegg.

Stivelse og sukker energi
Etter ha spist karbohydrater, brytes disse (sukker og stivelse) ned til glukose fr de transporteres via blodet ut i kroppen. Nr glukosen er tatt opp av blodet, kalles det blodsukker. Blodsukkeret som ikke brukes som brensel, lagres som glykogen i musklene og leveren. Glykogenet i musklene brukes som energi ved trening og konkurranse. N blodsukkernivet synker, frigjres sukkeret fra glykogenet i leveren. Det er viktig at blodsukkernivet er jevnt, slik at nervesystemet og hjernen fungerer. Insulinet i kroppen passer p at blodsukkernivet ikke blir for hyt/lavt.

Lavt blodsukker
Blodsukkernivet blir lavt dersom du ikke har spist p flere timer. Du kan fort fle deg trtt og mange kan bli sinte og irriterte. Sinne gjr at energilagrene pnes. Er du sint, stresset eller under fysisk press, frisettes adrenalin, som frer til at sukkerlagrene pnes, alt for at du skal f energi til overleve.

Lagre karbohydrater mer energi
Kroppen velger energikilde etter behov. Nr du hviler eller beveger deg lite brukes som regel en hyere andel fett. S fort du anstrenger deg mer ker andelen energi fra karbohydratene. Nr man trener er det karbohydrater som er det mest tilgjengelige brenselet. Ved spise karbohydrater kan du fylle opp lagrene av karbohydrater i musklene til det tredoble. Lagret av karbohydrater omdannes raskt til energi og gjr at du orker holde det samme tempoet lenger. Et fylt glykogenlager reduserer ogs nedbrytningen av muskelproteiner.

(Kilde: Adamsson, Hagstedt & Oberg)

- MK -

To super motiverende oppdrag

Lpekveld med 2XU

De to siste onsdagene har Thor Kristian (min samboer) og jeg hatt ett par oppdrag i samarbeid med 2XU. Der vi har holdt et foredrag og deretter en lpekt med deltagerne.Jeg er i lpet av denne hsten blitt ambassadr for 2XU og Thor Kristian og jeg har vrt p to fotoshooter med dem i hst. Et veldig spennende samarbeid jeg setter pris p.


(Tights og jakke p bildet er sponset)

Men tilbake til oppdragene vi har hatt de siste to onsdagene. Thor Kristian og jeg hadde frst et foredrag der vi hadde fokus p det viktigste man trenger vite om lping. Her var vi igjennom temaer som: hvordan bli en bedre lper, hvorfor lping, lper jeg riktig, forfot eller bakfotlping, puls og lpsstyrke. Spennende og aktuelle temaer som de fleste har godt av lre om. Det var mange motiverte og spennende deltagere og det var kjempe morsomme gjenger holde foredrag for. Etter foredraget sto en praktisk kt for tur. En intervallkt slik vi i Team Kristiansen legger opp en intervallkt. Onsdag 23.11 varmet vi frst opp i 10 minutter, tok 4 stigningslp. Deretter hadde vi totalt 20 minutter med intervaller, men fordi vi var en s stor gruppe delte vi intervallene inn i to bolker, slik at det ble 10 og 10 minutter. Vi starte med 45 sekunder p/ 15 sekunder av i 10 minutter, deretter en liten pause. Etter pausen kjrte vi 30 sekunder p/ 15 sekunder av i 5 minutter og tilslutt 15 sekunder p/ 15 sekunder av. Masse kortintervaller og de fleste som aldri hadde lpt noe annet en langt ble overrasket over hvor effektivt dette var. Det viktigste med intervaller er variasjon. HUSK det. Her har vi gjengen fra lpekveld nummer en. 

Onsdag 30.11 varmet vi godt opp, tok 4 stigningslp og delte intervallene opp p samme mte som onsdagen fr. Denne gangen kjrte vi litt annerledes intervaller, litt langt og litt kort. Vi begynte p 30 sekunder, 45 sekunder, 1 min, 1.30 min, 2 min (ca halvparten pause). Deretter hadde vi en liten pause, fr vi tok 45 sekunder p/15 av i 5 minutter og de siste 5 minuttene kjrte vi 15 sek p/ 15 sek av. En kombikt med litt kort og litt langt, var ukjent for mange. Men det som er fint med dette er at man fr en variasjon i kten. Vi var ogs s mange at noen flte mer mestring p de lange, noen p de korte. Jeg tror alle ble overrasket over hvor enkelt det er kjre intervaller. Her har vi gjengen fra lpekveld nummer 2. 

Vi fikk masse gode tilbakemeldinger fra deltagerene, begge kursene ble veldig fort fulle. Dette var et gratis arrangement for alle deltagerne. Der de fikk foredrag, lpekt av oss, samt at alle fikk en superfresh tights fra 2XU. Alt i alt en vinn, vinn situasjon for alle deltagerne. 

Mange ble nok overrasket over vr treningfilosofi, andre var glade for at vi hadde samme filosofi som dem og det ga nok ekstra motivasjon. Et av de viktigste temaene vi prver lre vre kunder er "jo hardere jo bedre?". 

"Jo hardere jo bedre?"
Dette er noe vi prver lre alle vi er borti, at IKKE stemmer. Vi skal ALDRI p trening kjenne verken blodsmak eller melkesyre. Dersom vi vil bli bedre p lpe langt, fortere er dette noe som ikke hrer med i treningen rett og slett. Mange ble overrasket og stusset p dette, men vi i Team Kristiansen vet hva vi snakker om. Vi har tross alt verdens beste kvinnelige lper i spissen, Ingrid Kristiansen som har utarbeidet vr filosofi, vre treningstips og vre unike terskeltester som passer alle uansett niv, og som er plitelige. Dersom du lper slik at du fr melkesyre, vil du delegge den utholdene muskulaturen alle som vil lpe alt fra 1500 og oppover er ute etter.  I tillegg til at dersom du fr blodsmak i munnen, er du langt over terkselen din, noe du heller aldri skal vre p treninger. Dersom du alltid trener for hardt, blir du i verste fall i DRLIGERE form enn da du starta. Dette er noe de fleste som trener, burde lre seg. Vi ser mye forskjellige tilfeller. De fleste kundene som har vrt her hos Team Kristiansen, har trent altfor mye hardt. Nr de har ftt hjelp av oss, og trent mer rolig og mindre hardt (som ogs er mye mer motiverende) har de fleste tilfeller ndd mlene sine og blitt i bedre form. Motiverende bde for oss i Teamet og kundene vre.

(Bildet er fra Joyce Sesilie sin blogg)

Derfor oppfordrer vi til at man tar kontakt med noen som virkelig kan det man vil bli bedre p. Vi er spesialister p forskjellige typer utholdenhetstrening. Lping er de tilfellene vi til n, har mest pgang p. Spesielt fellestreningene vi har igjennom hele vinteren og terskeltrening som er vrt unike produkt.

Takk til 2XU for arrangementet og takk til alle deltagerne som var s motiverte, lrervillige og sprudlende. Vi elsker jobbe med slike kunder. Vi hper det blir flere slike kvelder, og vi hper hre fra dere som var med. Ta kontakt om det er noe, eller om dere nsker hjelp n deres ml. 

- MK og TK -

Ett egg om dagen?

Egget - en viktig kilde til et variert kosthold

Egget har en viktig rolle i et variert kosthold, da det bidrar med mange av de nringsstoffer som vi trenger. Et norsk gjennomsnittsegg veier 63 g. Av dette er ca. 20 g plomme, 36 g hvite og 7 g skall. 




Vitaminer, mineraler og sporstoffer
Det gjres nasjonale underskelser for se p hvor mye vi spiser av de ulike matvaregruppene og hva de bidrar med av nringsstoffer i det norske kostholdet. Selv om egg kun bidrar med ca.1 % av kaloriinntaket vrt, s er egg den nest viktigste kilden til vitamin E, den tredje viktigste kilden til vitamin D og den fjerde viktigste kilden til vitamin B12 i det norske kostholdet.

En porsjonsomelett bestende av to egg har et hyt innhold av proteiner og er rik p vitamin B2 (riboflavin), folat, vitamin B12, fosfor, vitamin D, vitamin E og selen, og inneholder ogs vitamin A og jern.

Proteiner
Protein er bygget opp av 20 aminosyrer, hvorav tte er essensielle, alts livsndvendige. Proteinet i egg inneholder en hy andel av de ulike essensielle aminosyrene som kroppen vr ikke klarer produsere selv, og kalles derfor protein av hy kvalitet. Det er like mye protein i egget uansett tilberedning, du trenger alts ikke drikke r egg etter trening. Kos deg heller med en god omelett eller eggesalat. (Kilde: Matprat. Kilde: bilde)

Egg er alts er viktig kilde til proteiner, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Jeg personlig spiser egg daglig, dette fordi det er enkelt tilberede, det er godt og sunt. 

- MK -