Det viktigste er ikke hva du gjør mellom jul og nyttår, men mellom nyttår og jul

Kanskje du vil bli mer aktiv i 2017?

Mange starter året bra, med en bra livsstil, mye aktivitet og sunn og god mat. Det holder ikke å klare dette en kort tid, poenget bør være at det skal holde så lenge som mulig. Ønsker du å begynne å trene i 2017? Slik kommer du igang. 

Når juleferien kommer er det mange som har lengtet eller ferie, mange nyter denne ferien helt ut. Mange trente kanskje masse før juleferien slo inn, i juleferien har kanskje joggeskoene fått hvile? Dersom dette er tilfelle med late dager, sene kvelder, mye mat og drikke kan det være vanskeligere å komme inn i rutinene igjen. Januar er måneden det er fulle treningssentere og folk er ekstra ivrige. Nytt år, nye muligheter. Det viktigste er jo at man selv er motivert for en forandring, det hjelper ikke hva man leser eller hva andre forteller deg om du ikke ønsker dette selv. Hverdagen kom liksom litt raskere enn man ønsket og dørstokkmila blir for mange ekstra lang. Kjenner du deg igjen?


Det beste tipset jeg har er å starte rolig og ikke overdrive. Start med for eksempel to økter i uken, før du øker gradvis de neste ukene til tre-fire økter. Du trenger heller ikke å trene i mange timer, 30 – 45 minutt er mer enn nok så lenge du er effektiv. Det finnes mange ulike gruppetimer på treningssenterne du kan melde deg på for å komme i gang, men du kan også benytte deg av nærmiljøet. Løp en tur ute i frisk luft, og ta litt egenvektsstyrke før du dusjer. 

Sett deg mål
Det kan være nyttig å sette seg mål for det nye året, realistiske mål for deg og ditt liv. Noen langsiktige mål og noen kortsiktige. Disse målene må også være motiverende for deg. Tenk at trening ikke alltid trenger å være knallhard. Den daglige aktiviteten (på cirka 30 minutt) er viktigere å starte med for dem som er inaktive.


Kick start 2017
Hva med å kick starte året 2017 med noe du ønsker å prøve, eller noe du vet du trives med. Det gjelder bare å gjøre treningen til en rutine, da er mye gjort. Du vil garantert føle deg mye bedre så fort du er i gang. Du vil heller aldri angre på trening som er fullført. Det gjør godt for deg og kroppen din. Det vil også gjøre at du har overskudd til å gjøre ting du kanskje aldri har orket? Hva med å melde seg på løpetimer ute sammen gruppe? Hva med PT timer hos meg, der jeg følger opp, tester deg og gir deg personlig treningsprogram? Eller kanskje du ønsker å lære deg å gå på ski? Vi i team Kristiansen hjelper deg gjerne å komme igang. Sjekk ut hjemmesiden våres for masse tilbud. 

Ønsker dere alle et godt, sporty nytt år!

( Foto: Jon Anders Martinsen)


– MK –

Nytt år, nye muligheter? Start med dette i 2017?

Feriemodus?

Annenhver nordmann trener mindre i ferien, og hver fjerde synes det er svært tungt å finne tilbake til gamle treningsvaner, viser en fersk undersøkelse. Ferier kan selv gjøre de mest aktive, til slappe og mindre aktive. Feriemodus, kalles dette. Dersom det er varmt, kan dette også gjøre at man blir mer slapp enn vanlig. Litt fri er sunt, men trening og fysisk aktivet er ferskvare og det forsvinner fort om man ikke vedlikeholder det. 


Hvordan komme igang?
Først og fremst er det viktig at du finner aktiviteter og treningsformer du trives med, som gir deg overskudd, glede og som gir det energi. Motivasjon er også en viktig faktor, du må ha lyst og du må trives med det du driver med. Ta det gradvis, og begynn i det små. Det gjør at sannsynlighetet for at du fortsetter er større. Dagelig fysisk aktivitet er veien og gå, og det trenger ikke var mer en 30- 60 minutter per dag. Når kroppen og sinnet blir vant med aktiviteten etter en slapp sommer, kan du heller øke gradvis når det føles riktig. Start for eksempel dagen med 15 minutters gåtur, dette gir en frisk, sunn og energisk start på dagen. Du vil også vende kroppen til å starte dagen med aktivitet som ofte fører til mer overskudd igjennom dagen. 

Videre kan du begynne med mer spesifikke økter som sykkelturer, joggeturer, gåturer, styrkeøkter, yoga eller det som måtte passe deg og dine interesser. Husk bare og ta det litt etter litt, kroppen trenger tid til å komme seg tilbake til treningsrutiner. Men husk, så lenge det blir rutiner er det stor sjanse for at det blir noe du kommer til og klare å holde. 


Meld deg på 
For å komme igang er det mange som trenger et ekstra spark bak. Da kan det være fint å melde seg på gruppetreninger eller bestille seg PT timer for å få hjelp til å nå de målene man kanskje har satt seg. Jeg driver både med gruppetimer og PT timer, sammen med Team Kristiansen. Det er bare og ta en titt her og se om det er noe som passer for deg. Kanskje akkurat vi kan hjelpe deg og nå dine mål eller bare sette igang? 

All aktivitet hjelper
Husk at, rekker du ikke trene fordi du har barn, mye jobbing, pusser opp eller ligende? All aktivitet er bedre enn å sitte på rumpa. Selv om hverdagen byr på tidsmessige utfordringer for mange familier, finnes det alternative måter å få mosjonert. Lek med barna setter i gang både kroppen og hjertepumpa, og i tillegg får du kombinert fysisk aktivitet og samvær med barna.


10 enkel tips:

1. Vær realistisk. Sett kun opp det du vet du har tid til. Alt annet er bonus.
2. Ikke utsett. Viktigst er og komme igang med rutinene igjen etter ferien. 
3. Ikke gi deg, hold ut. Hold ut i 3 uker, og det vil bli en vane
4. Sett deg konkrete mål, du kan jobbe deg imot.
5. Lag planer, slik at du vet når du kan/har tid og trene
6. Tren sammen med kjæresten, samboeren, venner eller i en gruppe. Hjelp hverandre.
7. Hverdagsaktivitet er undervurdert. Alle skritt teller. Ta trappa, sykle/gå til jobb osv.
8. Prøv noe nytt innen trening? Kanskje dette passer deg bedre. 
9. Husk å variere, dette er viktig for kropp og sinn.
10. Minn deg selv på godfølelsen du får etter en deilig treningsøkt. Man angrer aldri. 

HUSK, det holder å være fysisk aktiv daglig. Du MÅ ikke “trene”.

Lykke til. Ta kontakt om du skulle trenge “drahjelp”. Vi i Team Kristiansen har masse tilbud som passer for alle uansett fysisk form, alder eller kjønn. Sjekk det ut her

– MK –

Slutt med dette i 2017, det ødelegger treningen

Snus + trening = dårlig kombinasjon

Snus er jo noe som generelt ikke er bra for deg. Det viser seg nemlig at snus etter trening kan føre til dårligere restitusjon og dårligere kondisjon generelt. Mange som snuser, synes det er avslappende og ta en snus etter trening, for og roe seg ned. De færreste vet at det de bygger opp gjennom regelmessig trening, kan brytes ned igjen av snus.


Snus er som annen tobakk holdige produkter, helsefarlig. Derfor er det aldri en god ide og snuse. Det er mye som tyder på at snus at det har mange ulemper. Det er prestasjonshemmende og kan gi effekter for blodforsyning. Mange av stoffene som finnes i tobakk virker hemmende og reduserer kondisjonsnivået og har også innvirkning på hvor fort kroppen henter seg inn igjen etter trening eller etter en skade. Snusen er også med på og forhøye blodtrykket og pulsen. Dette kan derfor føre til større belastning på hjerte- og karsystemet når man har en snus i munnen.

Blodårene innsnerves, og det er derfor dårligere tilførsel av oksygen. Det er akkurat derfor restitusjonstiden øker. Det viser seg at pulsen til en som snuser, ofte ligger på 15-20 slag i minuttet høyere enn en ikke snuser. Derfor kan det føles tungt og trene og det kan være vanskelig og yte det man ønsker.

Ønsker du best mulig utbytte av treningen du legger bak deg, er det anbefalt at man slutter og snuse. I tillegg til disse ulempene som er nevnt ovenfor, er det også mange andre alvorlige innvirkninger som snus kan føre til også utenom treningen. 

– MK –

(Bilde lånt )

Hva er god helse?

Har du god helse?

Jeg jobber med mange typer mennesker, og jeg får ofte spørsmålet om hva som er god helse? Ja, da spør jeg deg? Hva er god helse for deg? Er god helse forskjellig fra individ til individ?

Helse handler ikke bare om det og være frisk og rask. Det er mange faktorer som er med på og påvirke vår helse. 


Helse, hva er det?
Hva er helse? Helse kan defineres på veldig mange forskjellige måter. Ut fra definisjonene kan vi lese at helse henger sammen med flere andre faktorer. Hvilken definisjon vi velger å bruke, kan derfor variere. 

Verdens helseorganisasjon (WHO) sier at
«Helse er en tilstand av fullkommen fysisk, psykisk og sosial velvære – ikke bare fravær av sykdom eller svakhet».

Professor Peter F Hjorth sier at
«God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav.»

Her er det altså to forskjellige definisjoner som lyder ganske forskjellig. Men allikevel så dekker de mye av det samme. Helse er derfor veldig subjektivt og man kan tolke og føle god helse på helt forskjellige måter. Undersøkelser viser nemlig at folk definerer ofte de har god helse, om de føler de mestring i hverdagen. 

Har du og jeg god helse?
Hva vi anser som god helse, kommer helt an på mange forskjellige faktorer. Disse er alder, miljø og personlighet. Det viser seg at helse oppleves forskjellig fra individ til individ. Personer som har samme sykdom eller lignende kan oppleve dette helt ulikt. Noen tilpasser seg fortere eller annerledes enn andre. Noen finner løsninger og føler mestring bedre enn andre. Andre er flinke til og se begrensninger og dette kan fort føre til lite mestring. Det handler ikke om hvordan du har det, mer om hvordan du tar det. Helse og hvordan vi anser den handler også mye om miljøet man lever i. 

Hva påvirker helsen?
Veldig mange forhold påvirker vår helse. På godt og vondt. Livsstilen og hvordan vi ivaretar våre behov betyr masse. Andre faktorer som miljø, økonomi, boforhold og tilgang til helsetjeneste er alle faktorer som er med på og påvirke din og min helse. Utdanningsnivå er også en faktor som er vesentlig og trekke frem.

Men hvem har ansvar for vår helse? Det er nok i bunn og grunn individet selv. Livsstilen vår og hvordan vi velger og leve våre liv. Dette får betydning for hvordan helsen blir senere i livet. Samfunnet har også et ansvar for og legge til rette slik at vi kan ta de beste valgene for oss og for samfunnet. Dette gjøre for eksempel ved og:

– Informere om hva som er bra for oss
– Tilrettelegging av miljøet slik at det er best mulig for helsen til menneskene
– Forbud og påbud 
– Røykeloven 
– Regulering av priser

Hva skal man gjøre for og opprettholde god helse?
Det er mye vi kan gjøre for å ha så god helse som mulig, og det vi gjør som unge, er spesielt viktig fordi det legger grunnlaget for helsen senere i livet. Det er ofte små tiltak som vil gi store gevinster når det kommer til god helse. Her er noen enkle råd:

– Spis sunt og variert
– Vær fysisk aktiv, daglig
–  Lik deg selv og tenk positive tanker
– Ta vare på gode venner og bekjente
– Sov og hvil nok
– Vær hygenisk
– Unngå tobakk og narkotiske stoffer



– MK –

Dette er ekstra viktig nå i jule- og ferietiden

Flink med hverdagsaktivtet?

Samfunnet våres har stadig vært i endring og vi har blitt mer inaktive enn før. Dette kan skyldes alle de teknologiske dingsene som finnes i dag. Fler og fler har også jobber som krever mindre av dem fysisk i forhold til før. 

Mange glemmer kanskje hvor viktig kroppen våres er? Det er tross alt noe du bør passe på bedre enn alt andre dingser. Dette fordi den skal holde lengst mulig, uten for mange skavanker og vondter. Mange glemmer helseaspektet, god helse er noe de fleste vil ha, men det er ofte opp til enn selv og egen innsats hvordan helsen utvikler seg. Dette vil man takke seg selv for senere, og det er ofte ikke før man blir tvunget til å tenke på helsen, at man skjønner det. 

Hverdagen til mange består av å stå opp, sitte og spise frokost, kjøre til jobb, sitte nærmest en hel arbeidsdag, kjøre hjem, spise, sitte og ligge på sofaen. Eventuelt får man klemt inn litt trening noen dager, for noen er dette veldig sjeldent eller aldri. Kombineres dette med et dårlig kosthold og for lite av de viktige næringsstoffene ligger man ofte dårlig an. Det er ganske tungt å endre vaner, men det er faktisk mulig. Det går an å prøve en ting av gangen. Endrer man for mange faktorer på en gang, kan det være vanskelig å lykkes.


Alt hjelper
De fleste har sikkert hørt rådene og tipsene om å gå/sykle til jobb, skole eller lignende, ta aktive pauser på jobben, ta trappa, hoppe av bussen en stopp før også videre. Gåturer er veldig undervurdert. Det er veldig effektivt, og de fleste får dette til eller burde sette av tid til dette – helst daglig. 30- 60 minutter gir masse helseeffekt. Og det kan fint gjøres i tillegg til den harde treningen, uten at det går utover restitusjonen. Husk at all aktivitet hjelper på helsen. 

Avtal med en venn at dere skal gå tur til faste tidspunkt. Det blir da i tillegg sosialt. Det er ikke alltid så viktig hva du gjør, så lenge du er litt aktiv daglig. Tur i frisk luft gir også energi og overskudd. Spesielt om du i tillegg utnytter sollyset de dagene det er mulig. Dette vil da i tillegg gi deg en dose med D- vitamin. Man føler seg alltid bedre etter en tur ute i frisk luft. Man angrer heller aldri etterpå.

Dersom man ikke driver toppidrett, men har jobb, familie og forpliktelser ? og klarer 3 treningsøkter, er flink med hverdagsaktivitet, spiser balansert og variert ? samt fokuserer på søvn ? ja, da har men et godt utgangspunkt for en god helse. Det er ikke alltid det å trene mest mulig er det som teller. Det er bedre å trene 3 effektive økter på 45 min enn å tulle rundt 6 dager i uka uten mål og mening. Med andre ord, sett deg realistiske mål som passer for deg og ditt liv. Tenk helhetlig, alt påvirker i livet og noen dager er tyngre enn andre. 

– MK –

Det beste du kan spise til frokost

Sunt, billig og mettende

Det sies at frokost er det viktigste måltidet i løpet av dagen. Det ligger noe i dette. Frokost kick starter dagen og setter fart på forbrenningen. Men hva i all verden skal du spise til frokost? Det er alltid greit og ha en plan på dette om kvelden, slik at det blir lettere og få i seg noe bra på morningen. 

Hvordan gir du den beste starten? Jo da velger du havregryn. Det beste man kan spise til frokost er grøt lagd på havre, nemlig havregrøt. I tillegg til og være billig og enkelt, inneholder det veldig mange sunne næringsstoffer, fiber og har en høy metthetsverdi. 


Stabilt blodsukker
Havre er også gunstig for hjertet (kolesterolet). I tillegg til at det er svært næringsrikt, det inneholder jern, gunstige fettsyrer og folat. Havre inneholder mye fiber også det løselige. Fiber har som egenskap at det er mettende. Løselig fiber er veldig gunstig når det kommer til et balansert blodsukker, det er også gunstig for tarmfunksjonen. Velg havregrøt om du ønsker og holde et jevnt blodsukker og holde deg mett frem til lunsj. Havregryn inneholder i tillegg lite sukker, har litt protein og er rikt på vitamin B1, vitamin E, jern, sink og magnesium.

Fancy havregrøt
Havregrøt trenger ikke være kjedelig i det hele tatt. Du kan gjøre den så fancy du vil. Du kan toppe med:

– Nøtter eller peanøttsmør ( gunstig fett, proteiner og antioksidanter)
– Banan ( bra for blodsukkeret og fordøyelsen)
– Eple
– Jordbær (antioksidanter)
– Blåbær  (antioksidanter)
– Bringebær  (antioksidanter)
– Rosiner

Bruk fantasien. Du kan gjerne variere fra dag til dag, slik at du ikke blir lei. 

( Bilde lånt)

– MK –

Blir man stiv av å løpe?

Blir man stiv av å løpe mye?

Yoga er en perfekt treningsform for de som løper mye. Når man løper mye har man en tendens til å generelt bli veldig stiv i kroppen. Noe som kan være uheldig for bevegeligheten og for skader. 

Det er viktig at kroppen er både stabil og bevegelig. Dette danner grunnlag for styrken, teknikken og bevegeligheten vi har. For å få best mulig kontroll på kraften kroppen utfører må musklene samarbeide. Samtidig som man stabiliserer skjelett og ledd. Muskelen som er med på å stabilisere er ofte de musklene som ligger langt inne i kroppen. De ytterste musklene er ofte de som står for bevegelsene. 

For mest mulig økonomisk løping er muskelstyrke i de aktuelle musklene. De som er svake i hofter, bekken eller kjernemuskulatur løper ofte mer på lårene og mer “sittende”, dette er mindre gunstig for kroppen og kan fort føre til belastningsskader. De fleste som er glad i å trene vet hvor irriterende det er å bli skadet. Nøkkelen til å holde seg unna skader er at man varierer treningsform, flink til restitusjon og hvile. Det er også gunstig å ha en god balanse mellom styrke g fleksibilitet i tillegg til kondisjon som så klart er det viktigste. Kroppens bevegelse begrenses av hvordan kroppen vår er. Vi er forskjellige og har forskjellig grunnlag. Skjelettet, sener, ledd, muskler, fett og hud er med på å påvirke. Løpere er ofte stive og støle, dette kan gå utover løpessteget. 


Hofteleddsbøyerne
Hofteleddsbøyerne er en svært sentral del av løpssteget. Mye løping kan føre til for korte hofteleddsbøyere, fordi dette kan gi sterke, men korte muskler rundt hoften. Dette kan også skyldes om man sitter mye stille. En del av hodteleddsbøyerne starter i ryggraden, derfor kan for korte hofteleddsbøyere gi smerter i ryggen, spesielt i korsryggen. 

Støl?
Stølhet er vanlig om man gjør noe nytt eller om det er lenge siden man har vært i samme bevegelsesmønster. Stølhet er ikke farlig på noen måte. Det som er viktig å få frem er at stølhet kan påvirke løpssteget. Dette fordi man ofte kompenserer, og belaster kroppen på andre måter enn man vanligvis gjør når man ikke er støl. Her kan føtter, kneer eller hofter ofte være utsatt. Det kan likevel være godt å bevege seg når man er støl, men prøv å ikke kompensere for mye. 


Yoga for løpere
Yoga er en treningsform som styrer både bevegelighet og og muskulatur i muskler og ledd. Dette er gunstig generelt i hverdagen, og spesielt om du løper mye. Risikoen for skader vil reduseres, du vil få bedre holdning og du vil generelt bli sterkere. Fordelene med yoga er også at det i de fleste øvelsene er godt fordelt når det kommer til bevegelighet og stabilitet. Noen muskler dras sammen og styrkes, mens andre strekkes og forlenges. Det er dette som er forutsetningen for at man skal kunne holde en yogaposisjon. En god yogaøkt setter alle musklene i arbeid, men strekker også leddene fult ut. 

Yoga og løping = sant
En kombinasjon av yoga og løping er derfor veldig gunstig. Dette fordi du får funskjonell styrke og bevegelighet når du trener yoga, og når du løper får du utholdenheten og du får den spesifikke løpsstyrken. De påvirker hverandre og det er en veldig god kombinasjon. Dersom du er flink til å gjøre litt yoga hver uke, vil garantert dette hjelpe deg med løpingen. Du vil altså bli mer bevegelig og du vil ha mindre sannsynlighet for å plages med langvarige skader.


Jeg har selv erfart at dersom jeg er for dårlig til å ta med tid til yoga, føles kroppen stivere og det er verre å komme igang på løpeturene. Det er derfor jeg anbefaler en kombinasjon. Jeg drev lite med yoga før, men jeg føler nå når jeg har kommet inn i det at dette er med på å holde kroppen bevegelig og smidig. Hoftene har veldig godt av yoga, og de er også en viktig del av løpingen. Det finnes andre måter enn yoga å trene bevegelighet på, men jeg synes dette er en morsom metode å bruke, og det funker for meg. Det gjelder bare å prøve seg frem. Jeg merker fort fremgang, og ingenting er morsommere enn det. Å komme litt lenger i hver øvelse fra gang til gang, gjør at det motiverer til å fortsette med det. Litt yoga rett etter løpeøkta holder faktisk for å forbedre bevegelighet, styrke og balansen, det trenger ikke ta veldig lang tid. Jeg anbefaler i hvert fall å ta deg tid til et par øvelser for hofte- og setemuskulatur. Etter en yogaøkt er det vanlig å legge seg ned på ryggen med lukkede øyne og puste dypt, i noen åndedrag eller et par minutter.

Yoga er altså med på å styrke og tøye kroppen. Dersom du i tillegg er flink med pustingen vil dette hjelpe på restitusjonen.Yoga og løping er derfor en god kombo, og jeg har selv erfart at de hjelper hverandre. Den booster løpetreningen og det kan man vel like?

– MK –

Unn deg sjokolade i juleferien, med god samvittighet

Derfor kan du med god samvittighet spise litt sjokolade

Sjokolade er noe veldig mange er hekta på, eller ikke kan få nok av. Er du en av dem? Det viser seg at nordmenn spiser rundt 14 kilo sjokolade i året. Men hvorfor kan du unne deg en bit, eller to en gang i blant? Sjokolade inneholder nemlig mye som kan være bra for kroppen din, spesielt mørk sjokolade (70% og oppover). 


Hvorfor mørk sjokolade?
Mørk sjokolade inneholder mye kakao, og kakaobønnene er jo definert som en grønnsak. I kakaoen finnes plantestoffer som gir positive helseeffekter på menneskekroppen i tillegg til antioksidanter og mineraler. Det viser seg også at mørk sjokolade gir flere fysiske og psykiske fordeler. Det kan hjelpe på konsentrasjonen, hukommelsen, senke blodtrykket og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. 

5 gode grunner for å spise litt sjokolade av og til

1. Holder deg “slank”
Studier viser at de som spiser litt sjokolade hver uke, er slankere enn de som ikke gjør det. Grunnene er man usikre på.
2. Bra for hjertet
Sjokolade kan være med på å påvirke og beskytter betennelses som kan være en påfølge til hjerte- og karsykdommer. Dette skyldes også antioksidantene i sjokoladen. 
3. Minsker risikoen for slag
Studier viser at de som spiser rundt 60 gram sjokolade per uke (helst mørk) minsker risikoen for slag. Grunner for dette er at sjokolade inneholder antioksidantet flavoidene som er med på å senke blodtrykket. 
4. Skjerper hjernen
Fordi flavonoidene øker blodtilførselen til nettopp hjernen.  
5. Bedre hukommelse
Sjokolade kan være med på å bremse hukommelsestap. 

– MK –

Slik holder du vekten

Går du opp igjen i vekt?

5-10 % klarer og holde vekte, resten sliter med akkurat dette. 

Det er vel et kjent problem for mange. Det at man går opp i vekt etter at man har gått ned og vært flink. Dette er veldig lite motiverende og det gjør kanskje at man gir litt opp? Det er et problem jeg har hørt hos mange jeg har jobbet med før. Det er likevel små tiltak som kan forsøkes for og holde vekten man ønsker. 

Høsten er her, og hverdagen er i gang for mange. Da er det mange som har som mål at man skal gå ned i vekt og man skal bli sunnere. For veldig mange er det ikke selve vektnedgangen som er det vanskeligste. Det å holde vekten der man ønsker, spesielt de som har gått ned mange kilo. 


                                                                                                                                                                   (Bilde lånt).
Diett?
Diett er ofte metoden mange bruker for og gå ned i vekt. Dette er nok mye av årsaken til at man ikke klarer holde vekten. Om du skal beholde vekten du er ute etter er det livsstilendring som er den mest “sikre” metoden. Følger man en diett, legger man gjerne andre rutiner og vaner. Da har man som regel ikke et vanlig kosthold. Det som er problemet her er at når du er ferdig med dietten, starter du igjen på vanlig kosthold. Det er her problemet kommer. Da kanskje du begynner med de samme matvarene som kanskje var grunnen til at du gikk opp i vekt?

Livsstilsendring?
Dersom du heller går ned i vekt ved å endre din livsstil. Vil kroppen gradvis vende seg til nye vaner, og disse blir også mer naturlige og holde når vektnedgangen er ferdig. Da har du formet en ny livsstil, som forhåpentligvis passer deg og ditt liv. Går man ned på dietter ved hjelp av supper og shaker eller lignende, vil du ikke ha den kontrollen på hva og hvor mye som er fornuftig og spise og drikke av forskjellige mat/drikkevarer. Derfor er livsstilendring et bedre alternativ en diett. Dette tar som regel lenger tid, men det er verdt det om du vil holde vekten ned over tid. 

Tips til deg, etter vektnedgang
 Legg om livsstilen: dette er lurt dersom du vil holde vekten nede. Ikke hopp på uendelige slankekurer, det ender bare med skuffelser. Går du ned i vekt ved livsstilsendring vil dette føre til at du lærer deg gode vaner når det kommer til mat og måltidsrytme med mer. Disse er da lettere og holde i ettertid.

– Vær aktiv: Hva og hvor mye du spiser og drikker etter vektnedgang er vesentlig. Likevel er det viktigste man gjør for og holde vekten, og være fysisk aktiv. Målet bør være at man er litt fysisk aktiv hver dag.

– Tålmodighet: Vær tålmodig. Kroppen bruker tid og endre vaner, spesielt om det har skjedd store endringer. Det kan ta opp til flere år før kroppen vender seg til en ny vekt. Derfor er det svært vanlig og kunne oppleve økt appetitt og redusert forbrenning i tiden etter du har hatt vektnedgang. Dette er kroppens reaksjon for og få deg til og spise mer og legge på deg. 

– Variasjon: Spis variert og spis riktig mengde. Helsedirektoratet har kommet med anbefalinger i forhold til kosthold. Følger man disse er man sikker på at man får et variert kosthold. 

Trenger du hjelp til endring av din livsstil. Ta kontakt. Jeg hjelper deg, uansett om det er små eller store endringer du er ute etter.

– MK –

Løpevettregler?

Dette er kanskje noe å tenke på når du er ute å løper?

Det er mye å tenke på når man skal ut å ta seg en løpetur ute på denne tiden av året. Det er mørkt, kaldt og kanskje litt glatt. Jeg sjekker alltid hvordan vær og føre det er før jeg løper, det er kanskje ikke mørkt når jeg løper ut, men det kan være mørkt når jeg er på vei hjem. Det å bli sett er veldig viktig, kle seg med lyse klær og refleks burde alle ha, slik at man blir sett. 

Løpsvettregler

  1. Ha alltid med refleks, det er kanskje ikke mørkt når du løper ut, men det kan være mørkt på vei hjem.
    Dette er noe av det jeg ofte tenker på når jeg ska ut å løpe. Refleks er så viktig nå som det er mørkt, ofte ser jeg mange som er ute å går og løper uten refleks. De er veldig vansklige å se når man kjøre. Derfor er det er smart å ha på seg en refleks jakke/ vest på denne årstiden.

     
  2. Brodder/piggsko, nå som vintern er her blir det for glatt
    Nå har det glatt over alt, derfor løper jeg enten med piggsko eller brodder, da føler jeg meg veldig mye tryggere å kan løpe mer avslappet, jeg trenger ikke tenke på hvor jeg løper med solide brodder, da er jeg trygg uansett.

     
  3. Riktig klær. pass alltid på å ha nok klær på deg, det er kaldt og desto viktigere å dekke til kroppen
    Nå som det er kaldt ute er det veldig viktig å kle seg ordentlig. Ha ull innerst og fler lag utpå, avslutt gjerne med en vindtett løpejakke, veldig viktig er å dekke til akilisen altfor mange har for lite på anklene. 

     
  4. Ta hensyn til andre, om du løper med en gruppe og møter noen andre, ta hensyn å slipp dem forbi
    Noe jeg ofte irriterer meg over er at vi ikke tar hensyn til hverandre, om en stor treningsgruppe kommer løpene, skal de holde like mye til siden en møtene gruppe, det er ikke størst først. Ta hensyn og hold til siden selv når vi møter noen som går.

     
  5. Ikke start løpeturen for hardt, da blir turen ofte lang og tung.
    Start løpeturen rolig, starter du turer for fort blir det fort tungt og kjedelig, mye bedre å starte rolig og holde gjevt tempo hele turen.

     
  6. Si hei med et smil til de du møter på! Da blir det mye hyggeliger tur, for alle.  
    Ofte når jeg er ute å trene sier jeg hei til de jeg møter. stort sett for jeg er rart ansiktsutrykk tilbake eller et lite nikk. Det koster så lite å si hei og smile. det gir mer energi til de du møte.

God tur og god jul til alle! Husk å være litt aktiv, selv i juleferien. 

– MK –