Går man ned i vekt uten gluten?

Er gluten farlig for oss alle?

De siste årene er det blitt “trendy” å ikke spise gluten. Mange sverger til et kosthold uten gluten, selv om de aldri har reagert på det eller har testet at det er noe de ikke bør spise. Mange mener man får mer energi av å kutte det ut, samt at man går ned i vekt. Er det egentlig slik? At vi  blir i bedre form av å kutte ut gluten?


Blir du slankere av glutenfritt?
Det viser seg at glutenproteinet ikke vil få deg opp i vekt. Mange mener likevel at de går ned i vekt når de kutter ut glutenet. Dette skyldes ofte at man kutter ut produkter som inneholder mye raske karbohydrater og næringsfattige kalorier. Eksempler her er fine rundstykker/baguetter, kjeks og kaker.  Bytter man dette ut med proteinrike produkter, sunne fettsyrer kan dette bidra til en bedre, og lenger metthetsfølelse. Totalen vil kanskje gi deg et lavere energiinntak enn tidligere. Men det er absolutt ikke sånn at dersom du fjerner gluten fra kosten, så blir du slankere og fjerner fler kalorier. 

Blir du sunnere?
Friske, normale mennesker har ingen grunn til å kutte ut gluten i kostholdet sitt. Mange unngår slike produkter helt unødvendig. Dersom man setter unødvendig begrensninger på kostholdet kan dette være med på å gi utilstrekkelig inntak av energi, vitaminer og mineraler som kroppen faktisk trenger. Typisk gluten mat som grovt brød og grove kornprodukter er begge gode kilder til både jern og fiber. De glutenfrie produktene her er ofte fiberfattige og gir en dårligere metthetsfølelse. Mange glutenfrie produkter blir også tilsatt fett for å kompensere for gluteproteinets fuktgivende egenskaper. Glutenfrie produkter kan derfor ofte ha et høyere innhold av både fett, sukker og kalorier sammenlignet med en tilsvarende glutenvariant.

Får man mer energi?
Har man glutenintolerans føler man selvfølgelig mer opplagt når du holder deg unna gluten. Mange uten toleranse mener at de får mer energi og mindre vondt i magen, selv uten å ha diagnosen. Får man vondt i magen av noen glutenprodukter, men ikke andre trenger det ikke være gluten som er problemet men kanskje noe av det andre varen inneholder? Man skal ikke undervurdere den psykologiske delen av det å spise. Dersom du tenker at du får vondt i magen av å spise et spesielt produkt kan det mest sannsynligvis skje, fordi du tenker at det skjer. Det er utrolig hvordan våre tanker påvirker oss i alle situasjoner. 

– MK –

Det er kanskje det lille ekstra som skal til?

Dette er vesentlig for å få fremgang

Her kommer noen enkel løpetips fra meg til dere. Det er ofte små tiltak som skal til for å komme i bedre form. 

Tenk på dette neste gang du skal løpe intervaller:

– Vært aktiv i pausene, dette gjør at pulsen holder seg stabil og du får mer igjen. (Gå eller jogg, dette avhenger av din form)
– Start alltid på eget nivå, det er bedre å løpe litt for sakte enn litt for fort (det er helt sant, kroppen trenger mer restitusjon om du alltid løper for fort)
– Prøv å ha alle intervallene (de som er samme) i samme fart. 
– Varier intervallene fra gang til gang, dette gjør at kroppen får variasjon.
– Varier mellom å løpe på mølle og ute
– Når du trener på mølle får du ikke trent leggene (derfor ekstra viktig med leggøvelser når du har brukt mølle)
– Ute får du en annen belastning på leggene og de blir bedre trent av å løpe ute
– Disponer kreftene slik at du holder jevn fart
– Du skal ALDRI få melkesyre i muskulaturen når du løper intervaller (dette ødelegger den utholdende muskulaturen våres)
– Du skal ALDRI få blodsmak når du trener (da trener du for hardt, dette er alt i alt ugunstig)
– Du skal ALLTID klare 3-5 intervaller når du er ferdig (da har du tatt i akkurat det du skal)
– Du skal IKKE ha behov for å stå å “henge” i pausene, da løper du intervallene for fort (det hjelper ikke løpe alt du har på intervallet hvis du må hive etter pusten i pausene. Da er det bedre å løpe jevnere og klare å holde deg aktiv i pausene)
– Du skal være aktiv i pausene, jo mer du er aktiv jo bedre er det 

– For hard trening gjør at du blir i DÅRLIGERE form (ja, “jo hardere jo bedre” stemmer ikke når det kommer til løping)
– Du MÅ alltid varme opp før en intervalløkt, dette er forebyggende mot skader og muskelen trenger å være varme for å yte det de trenger.
– Nedjoggingen er veldig viktig, det er allerede her restitusjonsfasen starter (IKKE sluntre unna denne)

Lykke til med løpingen. Spør om du trenger hjelp. Jeg hjelper løpere i alle slags form. Kontakt meg her. 

– MK –

Raskt ned i vekt og raskt i form?

Fungerer det?

På nettet i dag kan man finne masse “oppskrifter” på hvordan man får flat mage på få uker, hvordan man får kondisjon et par uker før et “viktig løp”, hvordan man skal spise for å bli kvitt magefettet. Ja alt finner du på internett. Dette er på både godt og vondt. 

Poenget er at det skal være så mange quick fix metoder som folk hopper på. Spesielt i januar når mange har dårlig samvittighet for å ha spist og drukket masse god mat, i tillegg til å ha vært lite aktiv. Dersom du legger på deg kilo fort, handler det rett og slett om at du spiser for mye og forbrenner for lite. Du vil da være i overskudd. Det er bare enkel pluss og minus regning. 

Det finnes likevel ingen quick fix løsning. Vi er forskjellige, har forskjellige kropper og forskjellige liv generelt. Hadde det vært noen quick fix løsning hadde vel de fleste ikke slit med vekten eller lysten til å bevege seg. Det handler mer om at vi mennesker generelt er glad i å velge det “enkleste” og mest “behagelige” for oss i alle situasjoner. Regner det ute og du kan velge å kjøre eller gå til jobb, velger man i de fleste tilfeller å ta bilen. Slike valg tar man i hverdagen, og disse valgene kan faktisk avgjøre mer enn bare det å bli våt på vei til jobben. Det kan handle om helsen din resten av livet. 

De som kan mye om livsstilsendring, helse, trening og fysisk aktivitet vet at det ligger mer bak dette. Det finne ingen quick fix, enkelt å greit. Det er bare å innse. Uansett om du skla ned i vekt, løpe fortere på 10 kilometer, bli mer hverdagsaktiv så er det ingen “enkel” løsning eller quick fix. 

Du MÅ gjøre jobben selv. Og jo lenger tid du bruker på det jo bedre er det ofte. Det tar tid å vende kroppen til nye rutiner og vaner. Spesielt når det kommer til vekt. Kroppen vår er smartere enn vi selv skjønner. Vi har ofte en “ideal” vekt som kroppen har “bestemt” ut i fra hvordan livet våres er eller har vært. Denne ideal vekten er ikke alltid like lett å gjøre noe med. Noen burde kanskje veid mindre og noen mer enn idealvekten. Det jeg mener er at kroppen trenger tid, jo bedre tid den har på dette, jo bedre. Derfor er aldri quick fix løsninger eller dietter en god løsning. Du vil få tilbakefall om du ikke tar det gradvis. 

Ingenting er verre enn et tilbakefall, når det kommer til livsstilsendring. Derfor er det viktig å sette seg langsiktige mål, og gjerne delmål på veien. Dette gjør det lettere å holde motivasjonen oppe i tunge perioder. Uansett om det er vekt eller form du er ute etter så vil du ha oppturer og du vil ha nedturer. Sånn er det med alt her i livet. Jo sterkere du er mentalt her, jo bedre vil du da takle både oppturene og spesielt nedturene.

Meningen med disse ordene er at uansett hva målet ditt er når det kommer til livsstil, så bruk tid, sett deg mål og ikke hør på hva som fungerer på alle andre. Vi reagerer forskjellig på både trening og matvarer. Finn din egen løsning, din egen livsstil og det viktigste av ALT. Du må trives med endringen og prosessen. Dersom du stresser med dette, vil du legge på deg. Kroppen legger på seg når den stresser, for å forsvare kroppen.

Kroppen er altså smart, og den vet hva som fungerer for deg og din kropp. Ikke tro på alle overskrifter der du kan få flat mage og komme i form på få uker. Det er i det lange løp det teller. Kropp er topp og ikke vær så kritisk mot deg selv. Vært aktiv daglig, ta enkle og sunne matvalg og tren minst 2 ganger i uka.

– MK –

Løp saktere og bli raskere

“Jo hardere, jo bedre trening”?

Er du en av dem som har blitt hekta på løping? Som merker hvor effektivt og enkel treningsform det er? Kanskje du til og med har blitt så ivrig at du har meldt deg på løp allerede? Er du en av dem, så er du kanskje en av dem som har du kanskje gått i den klassiske treningsfellen. Altså: du løper for hardt, for ofte. Dette er ofte trenden hos de fleste som løper, spesielt mosjonister i alle aldere. Dette blir du ikke i bedre form av, i verste fall kan du bli i dårligere form. 

Tror det må svi og smake blod
Det er menneskelig å tenke jo hardere, jo flinkere. Men sånn er det ikke i løping. Det må ikke svi i lunger eller muskulatur, eller smake blod for å få treningseffekt, heller tvert imot. Selv om denne tankegangen er vanskelig å bli kvitt, så er det virkelig verdt et forsøk. Vi i Team Kristiansen har vært borti veldig mange av disse tilfellene, og alle har sett fremgang med engang vi har fortalt at det aldri skal være så hardt, eller så ofte. Det meste av treningen du legger ned, skal være rolig. Faktisk rundt 80% av treningen din. Mange tror og forteller oss at de ikke tror de har trent, om ikke det er hardt eller gjør vondt her og der. Dette er helt feil. Det er mye mer motiverende og morsomt å trene når du trener roligere. 

Husk å løpe noe annet en intervaller
Mange mosjonister har ofte en hektisk hverdag. De får ofte ikke trent det de håper eller ønsker i løpet av en dag. Da tenker de fleste at når man først har tid, så må man kjøre på med intervaller i alle slags former og lengder. Intervaller er bra, men du trenger en kombinasjon, så enkelt er det. Trener du bare intervaller vil du ikke øke formen din på sikt. Det vil ofte stagnere og kanskje forverres fordi kroppen bare brytes ned, isteden for å bygges opp. Rolig trening er absolutt viktigst for å bygge opp grunnkondisjonen, styrker utholdenheten og er med på å utvikle blodsystemet rundt muskelcellene. Når vi beregner fysisk kapasitet er det mengden blod som hjertet klarer å pumpe rundt, og hvordan musklene klarer å bruke oksygenet og næringsstoffene fra blodet. Intervalltreningen er med på å øke hjertets pumpekapasitet, men dette hjelper ikke dersom kroppen ikke klarer utnytte oksygenet. Derfor er den rolige treningen så veldig viktig, dersom du bare løper intervaller vil du altså ikke få den fremgangen du kanskje er ute etter. Rolig trening er altså nøkkelen til å bli i bedre utholdene form. Det er nemlig her forbedringen av blodsystemet og kroppens måte å bruke det på som utvikles. Jo mer rolig trening, jo mer sannsynlig er det at du klarer å dra nytte av oksygenet og næringsstoffene på riktigst mulig måte. 

De beste trener rolig
Enkelt å greit. Idrettsutøvere og alle andre som trener mye, er nødt til å trene mye rolig. Rolig treningen er for mange nøkkelen til fremgang. Du vil i tillegg føle mestring på en helt annen måte enn når du bare “peiser på”. Du blir som alt annet, god på det du gjør mye av. Trener du mye 45 sek /15 sek intervaller, blir du god på det. Du får bedre kondisjon enn om du ikke hadde gjort det, men ønsker du å løpe fortere på for eksempel 10 kilometer eller 1/2- og hel maraton lønner det seg å løpe mye rolig og langt i tillegg. Her ligger feilen hos de fleste. 

Det er mange positive effekter ved å løpe mye rolig. Det er mindre belastende, du styrker sener, ledd og muskler, får bedre teknikk (fordi du blir sterkere i den aktuelle muskulaturen), i tillegg får du bedre arbeidsøkonomi. Alt dette er nyttig ved lenger konkurranser. Den rolige treningen er ikke minst veldig viktig i forhold til restitusjonen. Jo mer hardt, jo mer restitusjon trenger du. Derfor er de rolige turene de der du ofte bygger formen opp igjen. 

Må jeg trene rolig?
Selvfølgelig må du ikke, men om du ønsker fremgang på sikt er det et veldig lurt råd fra oss. Spesielt om du er en av dem som konkurrerer på lengre distanser eller kanskje du skal være med på en konkurranse i 2017? Husk alltid i restituer deg godt mellom øktene, spesielt de harde. Jo oftere du trener, jo viktigere er dette. Trener du mindre enn 4 økter i uken, holder det med 1 hard eventuelt annen hver uke. Trener du 5 eller mer kan du ha 2 hardøkter, resten bør være rolig. De rolige turene er altså undervurdert av de fleste. Men husk, de som kanskje er bedre enn deg. De trener sannsynligvis masse rolig, og litt hardt. 

80/20 % regelen 
Vi i Team Kristiansen mener at 80% av all treningen (avhengig av hvor mange treningsøkter du har, regn ut selv) SKAL være rolig. Og 20% hardt. Dette gjelder uansett hvor mye/lite du trener, regelen gjelder for alle. Noen tror man må teste formen og kjøre hardt på ofte, det trengs absolutt ikke. Psykisk er det heller ikke bra å bare kjøre harde økter. Ta deg heller mange rolige økter, du blir IKKE dårligere form av det, tvert imot. Men hva er rolig for deg? Hva er hardt for deg? Dette er spørsmål vi ofte får fra våre kunder.

Terskeltest
Vi i Team Kristiansen, snakker aldri i soner. Dette fordi det er misvisende fordi man tar utgangspunkt i makspulsen, som kun er et tall og som IKKE er trenbar. Terskelpuls/fart derimot er trenbar. ( les meg om dette her.) Derfor er det en investering å ta en sånn test, kan du  din terskelpuls/fart vil all treningen bli i riktig puls. Flere i Team Kristiansen utfører slike tester. De er unike, og korrekte. Ta en titt her. Vi vil da finne din terskelpuls/fart, finne ut hvilken puls du skal ha på harde økter, halvharde økter og rolige turer ut i fra tallene vi finner. 

(Følg med, senere kommer det et program om hvordan du kan trene riktig og inspirasjon til økter.)

– MK –

(Kilde : Ingrid Kristiansen)

Hvordan bli hekta på løping?

Varier løpeøktene dine!

Løping er en veldig effektiv og enkel treningsform. Dette fordi det kan gjøres hvor som helst, så lenge du har et par joggesko, en tredemølle eller et fint uteområde. Du kan gjøre unna en økt på 45 min – 2 timer. Men hvordan blir man hekta på løping? Variasjon er veldig viktig. Det er like viktig med mengde som det er med intervalltrening. 80% av total treningsmengde du har, skal være rolig. 20% hardt. Dette er viktig å huske. Løping kan fort bli kjedelig om du glemmer å variere. Dette gjelder jo med all trening. Løping er enkelt, og det er veldig lett med variasjon.


Lapskaustrening?
Det er fort gjort at man holder på i samme driv, og løper samme tur hver gang. Lapskaustrening, er trening som hverken er hard eller rolig. Halvhardt. Variasjon i intensiteten må til. Husk her 80%/20% som nevnt over. JA til variasjon i intensitet. 

Under beskriver jeg hva intervalltrening og hva mengdetrening er. I tillegg kommer jeg med tips til morsomme og fine intervalløkter du kan gjøre, uansett hvilket nivå du selv er på. Bruk fantasien og miks og triks. Løping er gøy, effektivt og enkelt.  

Intervalltrening  er trening der man veksler mellom intervaller/drag i høyt tempo og pauser i mellom. Pausene er som regel cirka halvparten av intervallet. Dette for å få en progressiv økning i pulskurven, noe som er gunstig for å bedre formen. Jo mer variert jo bedre, dette øker motivasjonen og det gir kroppen forandringer og utfordringer. Her er noen morsomme intervalløkter:

Geniale intervalløkter:
– Bakkeintervaller (finn en passe bratt/lang bakke )
– Kortintervaller (15/15, 30/15, 60/30, 60/15, 45/15, 40/20)
– Langintervaller (1- 5 minutter, kan være fint å øve seg på 10 minutter også)
– Pyramideintervaller (korte, lange, miks)
– Opp og ned økt (Pausefart og intervallfart annen hver gang. 5 min per.)
– Progressiv økt ( Øker farten progresivt feks hvert 5 min, hver km, hver 500 m osv.)
– Progressiv langkjøring (Øker farten progressivt, litt av gangen.)
– Intervaller på fotballbane ( intervaller diagonalt, pause på kortsiden)
– Miks intervaller (veksl mellom kort + langt)
– Kombinasjonsøkt ( eks: kortintervaller 10 min, 1 x 10 min, 5 min jogg, deretter 10 min kortintervaller)


Mengdetrening
Mengdetrening 
er trening der det går rolig og der du ikke skal tenke på fart eller puls. 
Mengdetrening er undervurdert. Det er faktisk viktigere å drive med mengdetrening, og jo mer mengde kroppen har jo lettere tar man intervalltreningen. Mengdetrening er trening der du holder på rolig, gjerne i “snakketempo” og der du ikke tenker på farten eller pulsen. Du skal bare være ute og ha det gøy og behagelig. Dette kan være turer fra 45 minutter – 120 minutter. Varier mellom korte turer, mellom korte, langturer og intervaller. Dette vil gjøre det morsommere, kroppen vil tåle det bedre og du vil få et best mulig grunnlag. De rolige, lange turene er altså essensielle. Du blir rett og slett ikke god av å bare løpe intervaller. Restitusjonsøkter er viktige. Disse turene er best å gjøre ute og gjerne på mykt og variert underlag. 

Trenger du hjelp, ta kontakt med meg her.

– MK –

Slik holder du deg skadefri

Hvordan holde seg skadefri?

Er du en av dem som elsker å trene, men som fort blir skadet?  De som løper mye, kan fort løpe på seg skader. Dette er alltid like kjedelig, og passer seg aldri. Her er noen enkle tips for å holde deg skadefri.


1. Varm opp før “hardøkter”
2. Jogg ned etter “hardøkter”
3. Unngå å tren for mye og for fort. Kroppen trenger tid til å tilpasse seg
4. Tren alternativt
5.  Varier løpeøktene (husk 80%- 20% “regelen”)
6. Hvil deg i form – restituer
7. Ta vare på kroppen din, rull, masser og ta vare på slitne muskler
8. Viktigst av alt – Lytt til egen kropp. 

– MK –

Derfor bør du unne deg sjokolade idag

Derfor kan du med god samvittighet spise litt sjokolade

Sjokolade er noe veldig mange er hekta på, eller ikke kan få nok av. Er du en av dem? Det viser seg at nordmenn spiser rundt 14 kilo sjokolade i året. Men hvorfor kan du unne deg en bit, eller to en gang i blant? Sjokolade inneholder nemlig mye som kan være bra for kroppen din, spesielt mørk sjokolade (70% og oppover). 


Hvorfor mørk sjokolade?
Mørk sjokolade inneholder mye kakao, og kakaobønnene er jo definert som en grønnsak. I kakaoen finnes plantestoffer som gir positive helseeffekter på menneskekroppen i tillegg til antioksidanter og mineraler. Det viser seg også at mørk sjokolade gir flere fysiske og psykiske fordeler. Det kan hjelpe på konsentrasjonen, hukommelsen, senke blodtrykket og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. 

5 gode grunner for å spise litt sjokolade av og til

1. Holder deg “slank”
Studier viser at de som spiser litt sjokolade hver uke, er slankere enn de som ikke gjør det. Grunnene er man usikre på.
2. Bra for hjertet
Sjokolade kan være med på å påvirke og beskytter betennelses som kan være en påfølge til hjerte- og karsykdommer. Dette skyldes også antioksidantene i sjokoladen. 
3. Minsker risikoen for slag
Studier viser at de som spiser rundt 60 gram sjokolade per uke (helst mørk) minsker risikoen for slag. Grunner for dette er at sjokolade inneholder antioksidantet flavoidene som er med på å senke blodtrykket. 
4. Skjerper hjernen
Fordi flavonoidene øker blodtilførselen til nettopp hjernen.  
5. Bedre hukommelse
Sjokolade kan være med på å bremse hukommelsestap. 

– MK –

Dette er mer effektivt enn vanlig intervaller

“Opp og ned økt”

Hei og hopp! 

Her er en økt som kan gjøres en dag været ikke er helt på topp. Dette fordi det er en økt som egner seg best på mølle. Mange trener i dag på tredemøller. Det gir samme effekt som å løpe ute, stort sett. Fordelen er at det er lettere å kontrollere intensiteten. 

“Opp og ned økt”  er krevende både fysisk og psykisk. Dette er en flott treningsform på mølle. Det er aldri noen passiv hvile, og dette gjør at du utfordrer utholdenheten. Dette er veldig aktuelt dersom du øver på å løpe uten hvile (hvis du skal løpe et løp for eksempel). Puls og pust føles gradvis mer ubehagelig utover intervalløkta, du merker det mest på pusten. Pulsen kontrollerer du kanskje med ei pulsklokke. Om pusten ender opp som hyperventilasjon har du tatt i for mye, så pass på at du ikke kommer inn i et slikt pustemønster. Jo høyere fart man har i pausen, jo tyngre blir økten.


Dette høres kanskje komplisert ut. Det er det ikke, det er 5 min intervall og 5 min aktiv pause, annen hver gang ( mitt eksempel er på totalt 35 min, start gjerne med kortere om du aldri har gjort dette før).  

Slik gjør du: (Eksempelet jeg har skrevet ned er basert på en som løper mila på 50 minutter på konkurranse)

Varm opp i 15 minutter (10- 11 km/t)

5 min m/ intervallfart ( 11,2 -11,5 km/t)

5 min m/ pausefart ( 10-11 km/t)

5 min m/ intervallfart ( øk med 0,5- 1 km/t fra første intervall)

5 min m/ pausefart (10-11 km/t)

5 min m/ intervallfart (øk med 0,2- 0,5 km/t fra forrige intervall)

5 min m/ pausefart 

5 min m/ intervallfart (øk med 0,2-0,5 km/t fra forrige intervall. Det siste intervallet er ofte tungt om man øker for mye. Bedre å økte gradvis fra gang til gang).

Jogg ned i cirka 10 minutter.

Lykke til!

– MK –

Hva er mest effektivt? Ellipse eller tredemølle?

Hva er mest effektivt?

Mange trener løping når de skal på treningssenter å trene utholdenhet. Løping er en veldig effektiv treningsform, men den passer kanskje ikke like bra for alle. Det er jo også en av de mest belastende formene for trening. Men det er kanskje ikke det beste alternativet for alle. Har man trent lite, kan fort løping bli veldig tungt og umotiverende for noen. Derfor er ellipse maskin et perfekt alternativ. Det er også mye mindre belastende om man ønsker å trene under graviditeten, jeg har nesten sluttet å løpe fordi jeg merker dette kan utsette og gi bekkenløsning. 

Ellipse er også en fin form å trene kondisjon på, men i motsettning til løping på mølle vil ikke en kondisjonsøkt på en elipsemaskin utsette knær, ankler og rygg for støt og negative belastninger. Men for deg som ikke har løpt så mye, er det kanskje enda flere fordeler med å velge ellipse. På mølle er det jo ingen hemmelighet at jo bedre trent man er, jo bedre effekt får du av økten. Men det er også veldig lett trenbart om du klarer å løpe regelmessig, men det kan være umotiverende for mange fordi løping er såpass tungt.


Fordelene med ellipse er at du kan velge forskjellige type måter å gå på, ut i fra hvilken form du er i. 

1. Du kan tråkke på lav belastning med et høyt tempo

2. Du kan tråkke på tung belastning med lav tempo

I tillegg gir du rumpe, lår og core litt ekstra trening. 

Jeg bruker mye ellipse som alternativ trening. Og spesielt nå, da bruker jeg ellipse flere ganger i uken. Dette fordi jeg vil holde formen ved like og fordi det er mindre belastende for. Her er forslag på økter jeg kjører.

Økt 1 – 45/15 intervaller:

Oppvarming 10 minutter i eget tempo

Intervaller 45 sekunder på/ 15 sekunder av x 10

Pause, rolig fart i 5 minutter

Intervaller 45 sekunder på/ 15 sekunder av x 10

Nedtrapping i cirka 10 minutter. 

Økt 2 – Rolig, men effektiv økt

Oppvarming i cirka 10 minutter

Velg en hastighet du kan holde i ca 20 minutter og hold denne,

Nedtrapping cirka 10 minutter

Økt 3 – Opp og ned økt

Oppvarming i cirka 10 minutter

5 min på/ 5 min av
Gå 5 min i en intervallfart
Gå 5 minutter i pausefart 
Sånn fortsetter du, økt litt per 5 min med intervaller, men samme fart i pausene. Hold på totalt i 20-30 minutter.

Her vil pulsen din få en fin progresjon. Hold guffen sånn pass høyt i pausefarten også.  

Nedtrapping ca 10 minutter

Dette bør du huske på når du går på ellipse:

– Hold overkroppen rak, ikke len deg fremover
– Hold skuldrene lave, og la armene pendle naturlig (bruk armene mest mulig, for størst treningseffekt).

 

– MK –

Heia helårskroppen!

Helårskroppen?

I dagens samfunn er det alt for mye snakk om kropp og utseende. Dette har ført til at flere og flere har et dårlig forhold til egen kropp og utseende. Hvorfor har det blitt slik?

Det er hele tiden snakk om  “trent kropp”, “den perfekte kroppen”, “sommerkroppen” , “feriekroppen”. Men hva er egentlig definisjonen på disse “kroppene”? Hva med en sunn og frisk kropp året rundt? Det er vel det sunneste på alle måter, for både kropp og sinn!


Media skaper kroppspress
All snakk om kropp og lignende i media har nok gjort kroppspresset enda verre. Det viser seg nemlig at flere og flere mennesker, spesielt unge har unormale holdninger og tanker om seg selv og mat i form av spiseforstyrrelser. Dette fører ofte til negativ oppfatning av egen kropp. Et for stort fokus på og snakk om “perfekt kropp” eller lignende kan bidra til press og uro rundt spørsmål om man er tynn nok, løper langt nok eller er attraktiv nok.

Går alle i dvale? 
Høsten og vinteren er også en tid der mange går i “dvale”. En tenker ikke like mye på hva de spiser og hvordan og hvor mye de beveger seg. “Vi tar det til sommeren”, tenker mange. Kanskje vi oftere velger en inaktiv hverdag når det er mørkere og tristere ute? Dette er menneskelig; det er naturlig å heller velge teppet i sofaen fremfor en tur ute i kaldt og surt vær. Men hva med å være litt aktiv hele året, uansett vær og føre? Det er sunnere både for kropp og sinn. En “helårskropp” uten noen form noen perioder med skippertaktrening og fasting er det mest naturlige for oss mennesker.

Vær i litt aktivitet hele året og ha et sunt forhold til trening og mat.

Hvordan trives med egen kropp?
Det viktigste er å trives i egen kropp og generelt være sunn nok, gjennom hele året. Mitt beste råd er å finne en egen rytme ut ifra hva som er best for deg selv og dine egne behov. Uten ytre påvirkning. Det er nok lettere sagt enn gjort, men prøv å anstreng deg for å ha et kritisk syn på kroppspresset som formidles, særlig gjennom sosiale medier, og generelt på nettet og i media. Du kan være sunn uten six-pack, være slank og samtidig spise sjokolade når du har lyst, selv om du ikke trener hver dag. Gjør det som passer deg. Trening som fungerer for deg, trenger ikke passe for andre, og vice versa. 

Alt med måte
Tren og vær aktiv fordi du synes det er gøy og fordi det gir deg overskudd og energi? ikke for å forbrenne sjokoladen du spiste i går. Alt med måte. Det viktigste er at du liker deg selv og din kropp akkurat som den er hele året. Ikke sammenlign deg med andre, vær stolt av deg selv og lytt til egen kropp.


Heia helårskroppen!

– MK –